Arvid Jacobsen (1938–2014) var en norsk pressemann, sentral i arbeiderpressen og på første del av 1990-tallet redaktør i Arbeiderbladet.
Liv og virke
Bakgrunn
Arvid Jacobsen var fra Tromsø. Han var i ungdommen aktiv i AUF, blant annet som sekretær. Der knyttet han som så mange andre unge et sterkt bånd til Reiulf Steen.
I 1967 begynte han i Arbeiderbladet som journalist og faglig medarbeider, senere politisk medarbeider. i 1970-årene ble han tatt opp på Forsvarets høyskole.
Arbeidernes Pressekontor
I 1977 ble Jacobsen redaktør i Arbeidernes Pressekontor (A-pressens Oslo-kontor) og var fra 1991 til 1994 sjefredaktør i Arbeiderbladet. Som sjefredaktør la Jacobsen vekt på å markere redaksjonell uavhengighet fra Arbeiderpartiet og LO.
Gjennom sin journalistikk var Jacobsen også en politisk aktør. Så tidlig som i 1979 skrev han et personlig brev til Arbeiderpartiets partisekretær Ivar Leveraas hvor han skisserte en plan i fem punkter for å fjerne Reiulf Steen og Odvar Nordli til fordel for Gro Harlem Brundtland.[4]
I 1981 sendte Arbeidernes Pressekontor ut en melding om at Nordli ønsket å trekke seg av helsemessige årsaker. Dette var kun kjent for en liten krets på toppen av Arbeiderpartiet og LO. Meningen var at dette skulle holdes hemmelig inntil ny partileder var utpekt. Etter de spekulasjoner som oppsto, trakk Brundtlands fremste rival Rolf Hansen seg. Arne Strand skriver at «pressekontorets nyhet indirekte bidro til at Norge fikk sin første kvinnelige statsminister».[5]
I 1994 ble Arvid Jacobsen informasjonssjef i Den Norske Advokatforening, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon.[6]
