Da deres far døde, gjorde han i sitt testamente Ptolemaios XIII og hans eldre søster Kleopatra VII til medherskere av Egypt. Kleopatra, som allerede hadde vært medregent med sin far, synes lite villig til å dele makt med sin yngre bror.[trenger referanse] Forholdet dem imellom ble forverret inntil et palasskupp tvang Kleopatra til å flykte til sin søster Arsinoe IV.
Da den romerske hærføreren Julius Cæsar ankom Egypt i 48 f.Kr. forsøkte han å mekle mellom de ulike dynastiske kravene til søsknene. Han gjorde Arsinoe IV sammen med den aller yngste broren Ptolemaios XIV til medregenter av Kypros (noe som ikke førte fram).[6] Men da Kleopatra klarte å snike seg inn i palasset, inntullet i et teppe, og ført fram for ham, ble Cæsar sjarmert og deretter forført. Han stilte seg på Kleopatras side, mens Arsinoe IV må ha fått frykt for sin søster og den romerske makten. Hun flyktet fra hovedstaden sammen med sin mentor, evnukken Ganymedes, og slo seg sammen med den egyptiske hæren ledet av Akillas som da beleiret Alexandria. Akillas presenterte henne som dronning av Egypt som et alternativ til Cæsars favoritt Kleopatra.[6] I midten av november eller tidlig i september samme år ble hun erklært medregent med den andre broren Ptolemaios XIII i opposisjon til Kleopatra.
Da Akillas og Ganymedes ble voldsomt uenige fikk Arsinoe hærføreren Akillas henrettet og plasserte Ganymedes som kommandant av den egyptiske hæren.[7] Ganymedes hadde innledningsvis en del suksess mot romerne i krigen om Alexandria, men de ledende egyptiske offiserene ble snart misfornøyde med evnukken. Under påskuddet at de ønsket fred, innledet de forhandlinger med Cæsar om å utveksle Arsinoe for Ptolemaios XIII som da til sist ble løslatt og utvekslet.[8] Imidlertid, straks Ptolemaios XIII kom over til den egyptiske hæren fikk de nytt mot og fortsatte krigen. Da romerne fikk forsterkninger påførte de egypterne et avgjørende nederlag. For endelig å kvitte seg med Ptolemaios XIII, noe som også var etter hans søster Kleopatras ønske, ble han druknet i Nilen.
En tenkt framstilling av Artemistempelet Efesos, gravering fra 1572.
Arsinoe ble transportert til Roma hvor hun i 46 f.Kr. ble tvunget til å marsjere i Cæsars triumftog.[9] Til tross for den vanlige tradisjonen for kjente fiender og fanger i triumftogene at de ble kvalt til døde etter at paraden var over, ble Cæsar presset til å spare livet hennes. Han begunstiget henne tilflukt i Artemistempelet i Efesos i Anatolia; tilsynelatende ute av syne for Roma og for Egypt.
Arsinoe levde i tempelet for noen få år hvor hun antagelig holdt et vaktsomt øye på den politiske utviklingen og på sin søster Kleopatra som dronning i Egypt. Kleopatra anså henne høyst sannsynlig som en mulig trussel mot hennes egen makt. Arsinoes frykt var velbegrunnet. I 41 f.Kr. krevde Kleopatra at hennes nye elsker etter at Cæsar var død, Marcus Antonius, skulle få henne ryddet av vegen. Han sendte mordere av sted som trakk henne ut av tempelet, og drepte henne på trappene foran det. Det var et grovt brudd på tempelets helligdom og ble en skandale i Roma.[10] Presten Megabyzos,[11] som hadde ønsket Arsinoe velkommen som dronning da hun ankom tempelet, ble først tilgitt da sendebud fra Efesos reiste med en bønn til Kleopatra.[12] Arsinoe ble antagelig gravlagt i Efesos.
Graven i Efesos
På 1890-tallet ble et åttekantet monument som er lokalisert i midten av Efesos foreslått å være Arsinoes grav av Hilke Thür fra Österreichische Akademie der Wissenschaften (Østerrikske vitenskapsakademi).[10] Selv om det ikke finnes noen inskripsjon på graven, kan monumentet bli datert til mellom 50 og 20 f.Kr. I 1926 ble levningene av en kvinne beregnet til å være 15–20 år funnet i gravkammeret.[13] Hilke Thürs foreslåtte identifikasjon av skjelettet var basert på formen på kammeret (åttekantet som tilsvarende med fyrtårnet i Alexandria), karbondateringen av beina (til mellom 200–20 f.Kr.), kjønnsbestemmelse av skjelettet, og kvinnens alder ved hennes død.[14][15] Det er også hevdet at graven inneholdt det som var ble oppfattet som «egyptiske» motiver, eksempelvis søyler med «papyrusbunter».[10]
Ettersom Hilke Thür ikke har fremmet bevis, men spekulasjoner basert på sannsynlighet, har andre forskere ikke lagt seg overbevise. De har eksempelvis pekt på at dette forslaget innebærer at Arsinoe da ville ha vært mellom 8 og 14 år da Cæsar kom til Alexandria, altfor ung til i egen person ledet et opprør mot Roma.[16] Hennes handlinger i den kortvarige krigen som fulgte antyder at hun var eldre enn 8 til 14 år. Som et resultat av tidligere antagelser at hun var eldre, har hennes fødsel blitt plassert mellom 68 og 62 f.Kr.,[5] noe som svekker betydelig muligheten for at kvinnen i graven er Arsinoe. Det eksisterer ingen bevart fødselsdato for henne, men muligheten for at hun var yngre enn antatt er tilstede, om hun kun var gallionsfigur benyttet av andre framfor selv å være aktiv deltaker i krigen.
Hodeskallen gikk tapt i Tyskland under den andre verdenskrig, men Hilke Thür har undersøkt sekundære bevis som eksempelvis notater og fotografier av den tapte hodeskallen.[17] Hennes konklusjon er at den vist tegn på en blanding av afrikansk og egyptisk avstamning tilsatt klassiske greske trekk.[10] Moderne metoder for å fastslå folkegruppe på grunnlag av hodeskallens form i dag er langt bedre enn de var da hodeskallen ble funnet.[18] Likevel gir ikke slike undersøkelser nødvendigvis pålitelige resultater, særlig der hodeskallen kommer fra en person med blandet avstamning som i Arsinoes tilfelle.[19] Tre betydningsfulle fakta gjenstår:
Skjelettet er ikke beviselig tilhørende Arsinoe;
Kraniets form er en usikker indikator på genetisk opphav.
Arsinoe, som hennes halvsøster Kleopatra, var beviselig av gresk-makedonsk opphav, ikke afrikansk.
Det er således umulig å hevde med sikkerhet at Arsinoes grav og levninger er funnet, og om spekulasjonene faktisk var virkelige, ville Arsinoe ha vært den eneste fra ptolemeerdynastiet som det fantes levninger fra.
Referanser
^Fødselsdatoen er vanligvis beregnet til mellom 68 og 65 f.Kr., men Chris BennettArkivert 13. juni 2017 hos Wayback Machine. har plassert den mellom 63-61 f.Kr.
^Presten Megabyzos må ikke forveksles med den persiske generalen ved samme navn, Megabyzos
^Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) 15.89; Josefus: Pros Apiona (Mot Apion) 2.57; noe unøyaktige Appian: Civil Wars 5.9.34-36; Dio Cassius: Roman History 48.24.2
^Keil, Josef (1929): "Ausgrabungen in Ephesos 1928" i: S.-Abdr. aus den Jahresheften des Osterr. Archaologischen Institutes Bd. 25. 1929. S, Utgave 12412
^Hilke Thür (1990): «Arsinoë IV, eine Schwester Kleopatras VII, Grabinhaberin des Oktogons von Ephesos? Ein Vorschlag» i: Jahreshefte des Österreichischen Archäologischen Institutes in Wien. Bd. 60, ISSN 0259-1456, s. 43–56.
