Arnt Andersen ble født 31. januar 1908 i Sunde, Kvinnherad, men vokste opp i Stavanger. Han var ugift og bodde i Pedersgata 109.[2] Familien inkluderte faren Andreas, mor Emilie, og syv søsken: Arthur, Robert, Bergit, Solveig, Harriet Marie, Karsten og Ingerda. Solveig var gift med Hjalmar, bror til Arthur Emanuelsen.[3]
Arnt arbeidet som hermetikkarbeider og var organisert i Stavanger Hermetikkarbeiderforening, der han hadde tillitsverv, inkludert som representant i Samvirkende fagforeninger. Han var også aktiv i Sportsklubben Trygg og utøvde boksing. På 1930-tallet ble Arnt med i ungkommunistene.[3]
Arnt Andersen ble arrestert den 4. august 1943, som den første i Tjemsland-gruppen. Arrestasjonen fant sted i Sunde, Kvinnherad, trolig mens han besøkte familien til mora. Dagen etter ble også hans bror, Arthur Andersen, arrestert. Arrestasjonsgrunnlaget var omfattende, inkludert "illegalt arbeid, å ha hatt folk i dekning, lyttet på radio, spionasje og formidlet nyheter." Han satt i Fengsel A til 20. september 1943 og ble deretter sendt til Grini fangeleir, der han fikk fangenummer 12941.[4][3]
Arnt Andersen ble dømt til døden av SS- und Polizeigericht Nord ved dommer August Kreischer den 31. mars 1944, hovedsakelig for "virksomhet for en fiendtlig stat". Han ble skutt i Trandumskogen den 9. mai 1944.[5][6][3]
«Jeg husker Arnt som en rolig mann, kanskje litt sky, men uredd og lojal», sier Karl Emanuelsen om Arnt Andersen.[3]
