Anne Morrow Lindbergh

Anne Morrow Lindbergh
FødtAnne Spencer Morrow
22. juni 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Englewood
Død7. feb. 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
Barnet
BeskjeftigelseSkribent, flyger, dagbokskriver, lyriker, seilflyger Rediger på Wikidata
Utdannet vedSmith College
Dwight-Englewood School
EktefelleCharles Lindbergh
FarDwight Morrow
MorElizabeth Cutter Morrow
Barn
6 oppføringer
Anne Spencer Lindbergh
Jon Lindbergh
Reeve Lindbergh
Charles Augustus Lindbergh Jr.
Land Lindbergh
Scott Lindbergh
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
8 oppføringer
National Book Award (1935)
National Women's Hall of Fame (1996)[5]
Women in Aviation International
National Aviation Hall of Fame (1979)[6]
Hubbard-medaljen (1934)
Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey
Æresdoktor ved Amherst College (1939)
Honorary doctor of the University of Rochester (1939)
Anne Morrow Lindbergh på Commons
Anne Morrow Lindbergh (t.h.) 1931, med sønnen Charles Lindbergh jr, hennes mor og mormor

Anne Morrow Lindbergh (født som Anne Spencer Morrow 22. juni 1906 i Englewood i New Jersey, død 7. februar 2001 i Passumpsic i Vermont) var en amerikansk forfatterinne og flyver. Hun skrev lyrikk, reiseskildringer og essay. Hun var datter av bankmannen Dwight Morrow og fra 1929 gift med flyveren Charles Lindbergh. Et av hennes mest kjente verk er Gift from the Sea fra 1955, som er en refleksjon over kvinnen og ekteskapet.

Forfatterskap

Anne Morrow Lindbergh debuterte 1935 med boken North to the Orient, som skildrer hennes og ektemannens flyvning til Kina via de nordlige trakter over Alaska. Boken ble en bestselger i USA og fikk den første National Book Award for faglitteratur. Hennes neste bok, Listen! The wind fra 1939, skildrer ektemennenes arbeid i Afrika. Selv om denne ble en suksess, ble den avvist av flere jødiske bokkjeder i USA på grunn av Charles Lindberghs uttalte tyskvennlighet. Anne Morrow Lindbergh fulgte opp dette i 1940 med essayet The wave of the future, hvor hun argumenterte for en fredsavtale med Tyskland og at verden må lære seg å leve med fascismen. Boken ble mottatt med massiv fordømmelse fra såvel den amerikanske presse som Franklin D. Roosevelts regjering, og Lindbergh ble beskrevet, likesom ektemannen som egoistiske og antisemittiske. Lindbergh, som alltid hadde vært selvkritisk anlagt, tok det hele veldig tungt.[7]

På 1950-tallet foretok hun en reise på egen hånd til Captiva Island i Florida, hvor hun bodde i en hytte og samlet snegler. Oppholdet resulterte i boken Gave fra havet, som ble utgitt 1955 og solgte i millionopplag. I boken søker Lindbergh kvinnerollen, ekteskapets betydning og betydningen av egentid. På 1970-tallet ga hun ut sine brev og dagbøker i bokform, hvor hun blant annet deler sine opplevelser om kidnappingen og mordet på sønnen i 1932.

Bibliografi

  • North to the Orient. Norsk oversettelse: Over Polhavet til Orienten (1955)
  • Listen! The wind (1938)
  • The wave of the future: a confession of faith (1940)
  • The steep ascent (1944)
  • Gift from the Sea Norsk oversettelse: Gave fra havet: skisser (1961)
  • The unicorn and other poem 1935–1955 (1956)
  • Dearly beloved (1962)
  • Earth shine (1969)
  • Bring me a unicorn: diaries and letters of Anne Morrow Lindbergh, 1922–1928 (1971)
  • Hour of gold, hour of lead: diaries and letters of Anne Morrow Lindbergh, 1929–1932 (1973)
  • Locked rooms and open doors: diaries and letters of Anne Morrow Lindbergh, 1933–1935 (1974)
  • The flower and the nettle: diaries and letters of Anne Morrow Lindbergh, 1936–1939 (1976)
  • War without and within: diaries and letters of Anne Morrow Lindbergh, 1939–1944 (1980)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anne Spencer Morrow Lindbergh, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anne-Spencer-Morrow-Lindbergh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007512, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 162041[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ National Aviation Hall of Fame-ID anne-morrow-lindbergh[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The New York Times (på engelska) http://www.nytimes.com/2001/12/30/magazine/the-lives-they-lived-anne-morrow-lindbergh-b-1906-the-heroine.html. 

Eksterne lenker