Anna av Danmark

Se for øvrig Anna av Sachsen (1532–1585) som i Tyskland også ble kalt Anna av Danmark
Anna av Danmark
Født12. des. 1574Rediger på Wikidata
Skanderborg slott
Skanderborg[1]
Død2. mars 1619[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (44 år)
Hampton Court Palace
BeskjeftigelseGemal, aristokrat, filantrop, mesén Rediger på Wikidata
EktefelleJakob I av England (1589–1619) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Oslo Bispeborg)[6][7]
FarFrederik II[1]
MorSophie av Mecklenburg
Søsken
6 oppføringer
Christian IV av Danmark og Norge
Hans
Ulrik av Danmark
Elisabeth av Danmark
Augusta av Danmark
Hedevig av Danmark
Barn
9 oppføringer
Henry Frederick av England[1][6][8]
Elisabeth av Bøhmen[1][6]
Karl I[1][6]
Mary Stuart
unnamed son Stuart[8]
Margaret Stuart[8]
Robert Stuart[8]
unnamed son Stuart[8]
Sophia av England[8]
NasjonalitetKongeriket Skottland
Kongeriket Danmark
GravlagtWestminster Abbey
Signatur
Anna av Danmarks signatur
Våpenskjold
Anna av Danmarks våpenskjold
Anna av Danmark på Commons

Anna av Danmark (også kalt Anne; født 12. desember 1574, død 2. mars 1619) var dronning av Skottland fra 1589 og av England fra 1603. Femten år gammel ble hun gift med Jakob VI av Skottland som med personalunionen med England også ble Jakob I av England.[9] Hun hadde 9 graviditeter, og fødte ham tre barn som alle overlevde barndommen, inkludert den framtidige kong Karl I.

Hun var andre datter av Frederik II av Danmark-Norge og Sophie av Mecklenburg-Gustrow. Anna ble født på Skanderborg slott. I august 1589 ble hun gift via stedfortreder med Jakob VI av Skottland, men ekteskapet ble bekreftet da de to møttes i Oslo (i borgermester Christen Mules hus) den 23. november samme år. Anna ble med til Skottland, hvor hun ble kronet den 17. mai 1590 i Holyrood Abbey. I 1603 arvet hennes mann den engelske tronen og ble dermed Jakob I av England. Hun ble kronet sammen med han den 25. juli samme år i Westminster Abbey. Anna døde 44 år gammel på Hampton Court Palace, og ble gravlagt i Westminster Abbey.

Under overfarten til Skotland ble det uvær og både Anna og de andre om bord fryktet for sine liv. Det var en sterk storm, og flere skyldte på trolldom. Anklagene var at skipene hadde blitt berifisert. Med dette menes forheksing av en samling trollkvinner. Mistanken oppstod da det hadde blitt snakk om at skipene hadde blitt seilt tilbake til Norge før de skulle videre og noen hadde forhekset dem før de skulle reise for å hente Anna. Etter Annas oppfatning var det noen som hadde makt over skipene og ikke ville at de skulle nå Edinburgh (Scotland).

De nygifte kom godt overens til å begynne med, men gled etter hvert fra hverandre og bodde hver for seg, skjønt de behold en felles respekt.[10] Hun viste en uavhengig holdning og vilje til utnytte den fraksjonsfylte skotske politikken både i konflikten med Jakob om omsorgen for prins Henry Frederick og om hans behandling av hennes venninne Beatrix Ruthven. Til hennes store sorg ble alle hennes barn tatt fra henne som spedbarn for å fostres av nære allierte etter gammel skotsk skikk.[11] Det er mulig at hun på midten av 1590-årene konverterte til katolisismen, ektemannens religiøse tro, noe som gjorde henne upopulær i det presbyterianske Skottland; det skulle senere få samme effekt i det anglikanske England.[12] I England skiftet Anna fokus fra fraksjonspolitikken til å bli opptatt av kunstartene og mens hennes ektemann foretrakk å gå på jakt utenfor London, konstruerte hun sitt eget storstilte hoff hvor hun var vertinne for en av de rikeste kulturelle salongene i Europa.[13] Etter 1612 fikk hun stadig dårligere helse og trakk seg gradvis ut av hofflivet.

Historikere har tradisjonelt avvist Anna som en enkel og lettvektig dronning, fjollete og selvopptatt.[14] Imidlertid har historisk revurdering anerkjent Annas påståelige uavhengighet og i særdeleshet hennes dynamiske betydning som en patron og beskytter av kunstartene.[15]

Barn

Anna fødte sju barn som overlevde fødselen, fire av dem døde som barn eller i tidlig barndom;[16] hun hadde minst tre spontanaborter.[17] Hennes andre sønn etterfulgte Jakob som Karl I. Hennes datter Elisabeth var «vinterdronningen» av Bøhmen og bestemor til Georg I av Storbritannia.

  1. Henry Frederick, prins av Wales (19. februar 1594 – 6. november 1612). Døde antagelig av tyfoidfeber da han var 18 år gammel.[18]
  2. Spontanabort (Juli 1595).[19]
  3. Elisabeth (19. august 1596 – 13. februar 1662). Gift 1613, Fredrik V av Pfalz, døde 65 år gammel.
  4. Margaret (24. desember 1598 Dalkeith Palace – mars 1600 Linlithgow Palace). Døde femten måneder gammel, gravlagt ved Holyrood Abbey.
  5. Karl I av England (19. november 1600 – 30. januar 1649). Gift 1625 med Henrietta Maria av Frankrike, og ble henrettet 48 år gammel.
  6. Robert, hertug av Kintyre (18. januar 1602 – 27. mai 1602). Døde fire måneder gammel.[20]
  7. Spontanabort (10. mai 1603).[21]
  8. Mary (8. april 1605 ved Greenwich Palace – 16. desember 1607 ved Stanwell, Surrey). Døde to år gammel.
  9. Sophia (22. juni 1606 – 23. juni 1606). Ble født og døde ved Greenwich Palace.[22]

Referanser

  1. ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 120844648, besøkt 13. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anne of Denmark, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anne-of-Denmark, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Anna, Dansk Biografisk Leksikon-ID Anna_-_dronning[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Anna von Dänemark, FemBio-ID 995, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10138.htm#i101371, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Williams, 1, s. 201; Willson, s. 403.
  10. ^ Stewart, s. 182, 300–301.
  11. ^ Palm, Siv Randi (2008): Norske prinsesser, Oslo: forlaget Pantagruel, ISBN 978-82-7900-322-9
  12. ^ Erkebiskopen av Canterbury rapporterte at hun avviste katolske forestillinger. I henhold til historikeren John Leeds Barroll, «vi er alle kjente med moderne ‘pressemeldinger’. I Annas dager var det også mye som ble sagt om å kunngjøre en offisiell versjon av at Englands dronning døde ‘respektabelt’.» Jf. Barroll, s. 172. Et brev fra Anna til den katolske kardinal Scipione Borghese av den 31. juli 1601 uttrykker at hun er «åpne in dets omfavnelse av katolisismen», i henhold til McManus, s. 93.
  13. ^ Stewart, s. 183; Barroll, s. 15, 35, 109; Sitat: «Although Anna had considerable personal freedom and her own court, she does not appear to have intervened so visibly against her husband in factional politics as she did in Scotland, and her support was not often sought. Where the Queen's court came into its own was as an artistic salon.»
  14. ^ Agnes Strickland (1848), s. 276; Willson, s. 95; Barroll, s. 27. Sitat: «Her traditionally flaccid court image ...»; Croft, s. 55; Akrigg, s. 21, sitat: «Anne had proved to be both dull and indolent, though showing a certain tolerant amiability so long as her whims were satisfied. She was interested in little that was more serious than matters of dress.»
  15. ^ Barroll, s. 17, sitat: «She quickly moved vigorously into court politics, an aspect of her new life not foregrounded by her few biographers ... she soon became a political presence at the Scottish court.»; Sharpe, s. 244, sitat: «Though she has been accorded insufficient attention by historians, James' Queen, Anne of Denmark, was politically astute and active.»; Barroll, s. 1–2, sitat: «This new king's influence on the high culture of the Stuart period, although considerable in certain discrete areas, has been misunderstood in terms of innovations at the court itself ... during the first decade of his reign, these innovations were fundamentally shaped by James' much neglected queen consort, Anna of Denmark.»
  16. ^ Stewart, s. 140, 142.
  17. ^ Williams, s. 112.
  18. ^ John Chamberlain (1553–1628), skribent av en rekke brev, nedtegnet at «It was verily thought that the disease was no other than the ordinary ague that had reigned and raged all over England». Alan Stewart skrev at datidens eksperter hadde foreslått tyfoidfeber eller porfyri, men på den tiden var forgiftning den mest vanlige forklaringen. Jf. Stewart, s. 248.
  19. ^ Child Stuart 1595–1595 ved Gen.cookancestry.com.
  20. ^ Willson, s. 452; Barroll, s. 27.
  21. ^ Son Stuart 1603–1603 ved Gen.cookancestry.com
  22. ^ Croft, s. 55; Stewart, s. 142; Sophia ble gravlagt ved King Henry's Chapel i en liten kiset av alabast formet som en vugge, designet av Maximilian Colt. Willson, s. 456; Williams, s. 112.

Litteratur

  • Barroll, J. Leeds (2001): Anna of Denmark, Queen of England: A Cultural Biography. Philadelphia: University of Pennsylvania; ISBN 0-8122-3574-6.
  • Croft, Pauline (2003): King James. Basingstoke and New York: Palgrave Macmillan; ISBN 0-333-61395-3.
  • Palm, Siv Randi (2008): Norske prinsesser, Oslo: forlaget Pantagruel, ISBN 978-82-7900-322-9.
  • Sharpe, Kevin (1996): «Stuart Monarchy and Political Culture» i: Morrill, John S.: The Oxford Illustrated History of Tudor & Stuart Britain, Oxford: Oxford University Press; ISBN 0-19-289327-0.
  • Stewart, Alan (2003): The Cradle King: A Life of James VI & I. London: Chatto and Windus; ISBN 0-7011-6984-2.
  • Williams, Ethel Carleton (1970): Anne of Denmark. London: Longman; ISBN 0-582-12783-1.
  • Willson, David Harris ([1956] 1963): King James VI & I. London: Jonathan Cape Ltd; ISBN 0-224-60572-0.

Eksterne lenker