Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
I 1946 utløste han forfølgelsesbølgen mot flere sovjetiske forfattere, vitenskapsmenn og komponister. Fra 1934 frontet han kravet om sosialistisk realisme i den sovjetiske litteraturen. Zjdanov var en av Stalins mest betrodde menn, og ble ansett som en mulig «tronarving» etter sistnevnte.
Liv og virke
Bakgrunn
Zjdanov mistet tidlig sin far, en folkeskoleinspektør, og hans skolegang var derfor mangelfull. Han gikk i 3. til 7. klasse i realskolen i Tver, tilbrakte et halvt år på landbruksskolen i Moskva og fire måneder på underoffiserskole i Tbilisi, hvor han fikk bevis på en ikke-avsluttet mellomskoleutdannelse.
Militæret
I 1915 ble han medlem av bolsjevikpartiet. I 1916 ble han innkalt til den russiske hær. Fra 1917, mens han var sersjant i 136. infanteriregiment, deltok han aktivt i oktoberrevolusjonen og den revolusjonære bevegelse. Hans lederevner og agitasjonstalent førte til at han ble formann for det revolusjonære soldatråd.[trenger referanse]
Politikk
Fra januar 1918 var Zjdanov kretssekretær for bøndene i Sjadrinsk. Fra 1918 til 1920 var han politagitator i Den røde armé og samtidig redaktør av bladet Tverskaja Pravda. Fra 1925 var han kandidatmedlem og fra 1930 fullt medlem av kommunistpartiets sentralkomité. I 1935 ble han kandidatmedlem og fra 1939 medlem av kommunistpartiets politbyrå.
Som krets- og bysekretær for partiorganisasjonen i Leningrad var han som etterfølger for den myrdede Sergej Kirov – kjent som en radikal og nådesløs «utrenser». Han var samtidig en sterk tilhenger av sosialistisk realisme i kunsten.[trenger referanse]
I juni 1940 ble Zjdanov sendt til Estland[8] for å overvåke etableringen av Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og dens innlemmelse i Sovjetunionen.
Zjdanov døde i Moskva i 1948 av hjerteinfarkt. Nikita Khrusjtsjov skrev i sine erindringer at Zjdanov ikke kunne styre sin drikking.[9] Montefiore og andre hevder at Stalin selv var ansvarlig for Zjdanovs død, og peker på Zjdanovs feilslåtte forsøk på å gjennomføre en kommunistisk maktovertagelse i Finland som en årsak.[10] Stalin hadde talt om Zjdanov som en etterfølger, men Zjdanovs dårlige helse gav hans rivaler, Lavrentij Berija og Georgij Malenkov, mulighet til å underminere hans stilling.
Hans sønn, Jurij (1919-2006), giftet seg med Stalins datter, Svetlana Allilujeva, i 1949. Ekteskapet varte bare en kort tid, og ble oppløst ved skilsmisse i 1950. De fikk en datter, Ekaterina.
Han var en av de hovedanklagede under den amerikanske kongress' undersøkelser i Kersten Committee i 1953.[11]
Ideologi
Inntil slutten av 1950-årene definerte Zjdanovdoktrinen retningslinjene for kulturell produksjon i Sovjetunionen. Det var Zjdanovs hensikt å skape en ny filosofi for kunst i hele verden. Hans metode reduserte hele det kulturelle område til et enkelt vitenskapelig skjema hvor et gitt symbol svarte til en enkel moralsk verdi. Roland Barthes oppsummerte kjernen i doktrinen på denne måte: «Vin er objektivt godt ... kunstneren beskjeftiger seg med det gode i vin, ikke med vinen i seg selv.»[trenger referanse] Ut over dette forsøkte Zjdanov og hans medarbeidere å fjerne utenlandsk påvirkning fra den sovjetiske kunst, og proklamerte at «ukorrekt kunst» var et ideologisk avvik.[12]
Etter Zjdanovs død var det i 1950-årene en kreativ eksplosjon i sovjetisk kunst – abstrakt og figurativ.
Byen Zjdanov
Hans fødeby, Mariupol, ble omdøpt til Zjdanov etter ordre fra Stalin i 1948, og et monument over Zjdanov ble oppført på byens sentrale plass til hans ære. I 1989 ble navnet ført tilbake til Mariupol, og monumentet ble tatt ned i 1990.
Verker
Zjdanov: Über Kunst und Wissenschaft, Rotfront-Verlag, Kiel
Referanser
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жданов Андрей Александрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrey Aleksandrovich Zhdanov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Aleksandrovich-Zhdanov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 83823, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 67650, oppført som Andrej Aleksandrovič Ždanov[Hentet fra Wikidata]
^TracesOfWar, oppført som Andrei Alexandrovich Zhdanov, TracesOfWar person ID 68090[Hentet fra Wikidata]
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Жданов Андрей Александрович», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0001530, besøkt 5. desember 2023[Hentet fra Wikidata]