Hun arbeidet en tid som fetisjmodell[6] og begynte på en musikalsk karriere som støttevokalist i Dark-Metal-bandet Cradle of Filth.[6] På en av bandets turneer ble hun kjent med Samoth,[4] (Tomas Haugen) og senere giftet de seg[4] og fikk en datter sammen.[9][5] Skjønt de ble skilt,[8] fortsatte hun å benytte hans borgerlige etternavn.
Etter at hun hadde flyttet til Norge, befattet hun seg seg med nordisk, keltisk og middelalderlig musikalsk såvel som nordisk magisk tradisjon, mens hennes omgivelser fortsatt drev på med Metal og Ambient. Hun skrev da sin bok The Ancient Fires of Midgard.[10] Hagalaz’ Runedance oppnådde internasjonal popularitet og listeplasseringer. Dessuten publiserte hun magasinet Horde of Hagalaz, som Nicholas Goodrick-Clarke betegnet som «de nordiske heksers, warlocks og krigeres stemme» for å gi uttrykk for «den kalde nordiske og hedenske grunns myter og magi, og kunnskapen om menneskenaturens mørke sider».[11] Hun forklarte imidlertid overfor magasinet Terrorizer at hun ikke hadde sine egne røtter i den tradisjonelle musikk og ikke følte seg knyttet til disse folkene spirituelt; av samme grunn hadde hun vendt seg bort fra Åsatro-miljøet. Med Hagalaz’ Runedance ville hun vise at de gamle instrumentene ikke var bundet til fortiden, men var tidløse; for henne dreide det seg ikke om livet slik det hadde vært i den gamle fortid.[10]
Hun sluttet da med Hagalaz’ Runedance[10] og skapte fra 2002 sin musikk under kunstnernavnet Nebelhexë. Hun arbeidet også med video- og filmmanuskripter. Hun skrev horrormanuskriptene The Grandmother og Behind the Mirrors for regissør Phil Burtham, og forfattet kortfilmen Torture Is No Culture.[8]
Andrea Haugen skrev fra 1995 surrealistiske historier, dikt og sosialkritiske artikler. Hun skrev også av og til humoristiske artikler om hverdagslivet, blant annet for det norske bladet Rimfrost. Boken Walking With the Night befatter seg med livets skyggesider, vampyrmyter, moderne spiritualitet og humørfylte episoder fra hennes uvanlige liv. Andrea Haugen drev også på med kickboxing.
I 2009 sang og innspilte Andrea Haugen og den amerikanske musikeren Jarboe sammen Nina-Hagen-coveret Don’t Kill the Animals. Overskuddet skulle de la tilfalle dyrevernsgruppen PETA.
Haugen så sin fremtid i å skape filmmusikk og filmmanuskripter, og håpet også å igjen stå foran kameraet. Haugen bekjentgjorde så at fremtidige albums ville komme under navnet Andréa Nebel - ikke Nebelhexë -, og at hun ville gjenopplive sitt prosjekt Aghast.[6] Dessuten at hun skulle bidra til lydsporet til den planlagte filmatisering av Lords of Chaos, der hennes venn skuespilleren Jackson Rathbone skulle medvirke i.[12] I 2010 lanserte Haugen et nytt Dark-Ambient-prosjekt kalt Aghast Manor.[13][14][15] Med dette skulle hun etter eget utsagn kreere Dark-Ambient soundtracks som skulle egne seg som filmmusikk.[13][15] I mai 2012 annonserte Andrea Haugen (som imens var begynt å kalle seg Andréa Nebel) at hun hadde solgt en komposisjon for filmselskapet Summit Entertainment, og at hun skulle opptre den 27. mai 2012 på det tyske Wave-Gotik-Treffen.[16] Hun var imidlertid ikke del av WGTs regulære program. Hun opptrådte tilslørt under Hekates opptreden, og spilte DecaDemons fra Aghast-Manor-albumet Gaslights.[17][18]
^Nicholas Goodrick-Clarke. Im Schatten der Schwarzen Sonne. Arische Kulte, Esoterischer Nationalsozialismus und die Politik der Abgrenzung [Black Sun. Aryan Cults, Esoteric Nazism and the Politics of Identity]. Wiesbaden: marixverlag. s. 421.
