André Lhote

André Lhote
Født5. juli 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bordeaux[5]
Død24. jan. 1962[1][4][6][7]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, grafiker, kunstkritiker, lærer, grafiker, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedécole des beaux-arts de Bordeaux
NasjonalitetFrankrike[8]
GravlagtCimetière du Montparnasse
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
André Lhote på Commons

André Lhote (født 5. juli 1885 i Bordeaux, død 24. januar 1962 i Paris) var en fransk maler og teoretiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Han lærte seg treskjæring fra han var tolv år gammel, da faren sendte ham i lære hos en møbelsnekker. Tanken var at han skulle blitt trekunstner. Han begynte på École des Beaux-Arts i Bordeaux i 1898 og studerte dekorativ skulptur til 1904.[9]

Mens han var der, begynte han å male på fritiden. Han dro hjemmefra i 1905, flyttet inn i sitt eget studio for å vie seg helt til maling.

Kunstnerisk karriere

Han var influert av Paul Gauguin og Cézanne og holdt sin første enmannsutstilling i Galerie Druet i 1910, fire år etter at han hadde flyttet til Paris.[10]

Han startet karrieren som autodidakt og innen den fauvistiske retning, men ble raskt opptatt av kubismen. Den utviklet han på sin egen måte, uten å helt abstrahere figurer og andre elementer i bildene sine. Han var kunstkritiker for Nouvelle revue française og ga ut flere avhandlinger om sider ved kunsten.

Ved første verdenskrigs utbrudd ble Lhote innkalt, men ble dimittert i 1917 innen krigsslutt. Han ble deretter delaktig i en kunstnergruppe bestående av kubister med støtte fra Léonce Rosenberg.

Han startet et eget akademi i 1922, og en rekke norske malere var hans elever. Han fikk dermed innflytelse på også den norske malestilen i mellomkrigstiden. Blant elevene var Henrik Finne, Ridley Borchgrevink, Leon Aurdal, Bernt Clüver, Sigurd Danifer, Trygve Torkildsen, Charlotte Wankel, Georg Backer Berg, Nils Krantz, Inger Sitter, Aage Storstein, Alf Krogh Holt og Olaf Willums. Fra andre land hadde han elever som Else Hertzer, Tamara de Lempicka, Henri Cartier-Bresson, Alf Bayrle, Fred Klein og William Klein, Gerhild Diesner, Oswald Petersen og Wilfried Kirschl.

Lhote er representert også i Nasjonalgalleriet.

Han var gift med Marguerite Hayet (1898–1978).[11]

Han ble begravet på Cimetière Montparnasse i Paris.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andre Lhote, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Lhote, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ annuaire prosopographique: la France savante, «André Lhote», CTHS person-ID 1539[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «André Lhí´te», RKD kunstner-ID 49877[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Andre Lhote, Munzinger IBA 00000008560, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b San Francisco Museum of Modern Art online collection, SFMOMA artist-ID Andre_Lhote, besøkt 27. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36321[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Le Delarge, oppført som André LHOTE, Delarge-ID 11782_artiste_LHOTE_Andjre[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.workwithdata.com, besøkt 4. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Images and Insights, Hugh Lane Municipal Gallery Of Modern Art, 1993, ISBN 0951424637
  10. ^ Reginald Howard Wilenski, Modern French Painters, Harcourt, Brace, 1949
  11. ^ http://www.kettererkunst.de/kunst/kd/details.php?obnr=118001356&anummer=476&detail=1

Litteratur

  • Anatole Jakovsky: André Lhote. Denoël, Paris 1947.
  • F. Claverie-Garcia: Catalogue des œuvres d'André Lhote, Habilitationsschrift (Kunstgeschichte), 1980, Aufbewahrungsort: Bordeaux, Musée des Beaux-arts
  • Utstillingskatalog: André Lhote, til Musée de Valence, 2003, Paris, Réunion des Musées Nationaux (RMN), ISBN 2-7118-4684-9