Anders Jørgensen Reitan (født 26. juli 1826 i Ålen i Trøndelag, død 30. august 1872 i Kristiania[3]) var en norsk dikter, målmann, lærer og stortingsmann.
Han var bror til ordfører og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan og farbror til lokalhistorikeren Anders Reitan og dialektgranskeren Jørgen Reitan. I 1846 kom han inn ved Klæbu seminar, der presten Frederik Wexelsen vant ham for grundtvigianisme og folkeopplysning. Fra 1853 var han lærer og kirkesanger i Kvikne i Østerdalen. I 1866 ga han ut diktsamlingen Fjeldljom.
Året før han døde ble han valgt til stortingsmann for Hedemarkens amt, han ble permittert fra april 1872.[3][4]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker