Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden Honorary doctor of the Rovira i Virgili University Æresdoktor ved Université catholique de Louvain Æresdoktor ved det Amerikanske Universitet i Beirut Prix de l'amitié franco-arabe (1986) Paul Flat Prize (1987) Prix Maison de la Presse (1988) (for verk: Samarkand) Goncourt-prisen (1993) (for verk: Le Rocher de Tanios) Premio Nonino (1998) Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1999)[6] Prix des romancières (2000)[7] Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2003) Premis Internacionals Terenci Moix (2005) Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2010)[8][9] Storbånd av Sedertreordenen (2013)[10] Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[11] Offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2014)[12] Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2019) Vauban Prize (2023)[13] Offiser av Æreslegionen (2024)[14] Catalonias internasjonale pris (2024) (deles ut av: Generalitat de Catalunya)[15]
Viktige verk
Le Rocher de Tanios, Leo Africanus, Samarkand, Korstogene sett fra arabernes side, The Gardens of Light, In the Name of Identity, Balthasar's Odyssey, The First Century after Beatrice, Ports of Call
Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 1949) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.[16] Han har levd i Frankrike siden 1976.[17] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologenClaude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.[18]
Liv og virke
Bakgrunn
Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.
Forfatter
Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.[19]
Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturer i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.
Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
^ begrunnelse for tildeling Lograr abordar desde la lucidez la complejidad humana desde la ficción histórica y la reflexión teórica. Con un lenguaje intenso y sugerente, Maalouf nos sitúa en el gran mosaico mediterráneo de lenguas, culturas y religiones para construir un espacio simbólico de encuentro y entendimiento. Frente a la desesperanza, la resignación o el victimismo, su obra traza una línea propia hacia la tolerancia y la reconciliación, un puente que ahonda en las raíces comunes de los pueblos y las culturas., besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
^Journal officiel de la République française, hefte 112, side(r) 8034, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1409874D, utgitt 15. mai 2014, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
^Journal de Monaco, hefte 8200, side(r) 2659, journaldemonaco.gouv.mc, utgitt 21. november 2014, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
