Amara infima er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[3]
Utbredelse
Amara infima finnes i nesten hele Europa. men er noe sjeldnere i sør. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge.
Utseende
Amara infima er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår.
Levevis
Amara infima er i hovedsak knyttet til tørre og varme sand- og sandjordslokaliteter med sparsom vegetasjon. Amara infima tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Rødlistevurdering
Etter 1970 er arten kjent fra Vågå (2019), Stordalsberget (1980- og 90-tallet), Øvre Eiker (1994) og Eidskog (1981). Eldre registreringer foreligger også fra Sel (Otta), Kongsberg, Elverum, Lillesand, Lista og Jæren. Flere av disse områdene anses som relativt godt undersøkte de siste 30 år, og fravær av funn indikerer at arten har har gått ut fra alle eller de fleste av disse områdene. Både omdisponering av arealer og gjengroing framstår som åpenbare trusselfaktorer for denne arten. Artsdatabanken vurderer det som mest sannsynlig at A. infima i dag kun forekommer på et fåtalls steder med rasmark og eldre ugjødslet kulturmark i Gudbrandsdalen og Ottadalen i Innlandet (Oppland). Funnstedene i dette området (Nordherad i Vågå og Stordalsberget i Nord-Fron) består av soleksponerte skråninger med sandjord og skiferstein i hhv. tørreng/kulturmark og rasmark under et kalkberg. Begge lokalitetene inngår i dag i naturreservater.
Det foreligger 4 funnsteder etter 1970, som i utgangspunktet gir et utbredelsesområde på 17500 km², men på grunn av de store endringer som artens habitat har gjennomgått er det mest trolig at arten i dag bare forekommer i tørreng og rasmark i Gudbrandsdalen. Dette gir et mulig utbredelsesområde på 200 - 700 km², som beregnet blir 350 km². Kjent forekomstareal vurderes til 42 km² (min. 8 - maks. 120), hvilket gir et beregnet areal på . I dette ligger at arten fremdeles trolig finnes på flere dellokaliteter i Gudbrandsdalen. Den vurderes å ha pågående nedgang i utbredelsesområde og forekomstareal, reduksjon i kvalitet og areal av artens habitat, samt å være kraftig fragmentert, hvilket gir EN i 2021. Amara infima er derfor vurdert til kategori EN pga. kraftig reduksjon i tilgjengelig habitat, utbredelse og forekomstareal.[2]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Autoritetsdata
