Halfdan Christensen med gjester, deriblant den albanske skuespilleren Alexander Moissi, som tilskuere til Holmenkollrennet ca. 1925. Moissi til venstre på bildet.[7]Byste av Alexander Moissi i Cholewkaparken i Wien. Kunstner: Kerthusa Qazim.
Alexander Moissi, egentlig Aleksandër Moisiu, italiensk Alessandro Moissi (født 2. april 1879 i Trieste, død 22. mars eller 23. mars 1935 i Wien), var en albansk skuespiller.
Liv og virke
Bakgrunn
Aleksandër Moisiu var sønn av den albanske rederen Konstantin Moisiu og Amalia di Rada, og hadde fire eldre søsken. Han vokste opp dels i Østerrike, dels i den albanske havnebyen Dürrës (italiensk:Durazzo).[8]
Skuespiller
Som skuespiller ble han i Tyskland kjent som Alexander Moissi, i Italia som Alessandro Moissi. Hans mest kjente scenenavn er Alexander Moissi.
Alexander Moissi var en fetert skuespiller i Europa som med en rekke hovedroller på merittlisten. Rollen som Shylock i «Kjøpmannen i Venedig» hadde Moissi spilt på Deutsches Theater i 1918 med Max Reinhardt som regissør.[11] Som Hamlet i Reinhardts oppsetning av stykket av samme navn fikk Moissi stor suksess og berømmelse.[12] Moissis hovedrolle i stykket «Jedermann» av Hugo von Hofmannsthal (norsk: "Spillet om Enhver") for Max Reinhardt ble en de største suksessene Reinhardts oppsetninger skulle få.[13] I denne rollen var Moissi med i uroppføringen av stykket, som åpnet Festspillene i Salzburg i 1920.[14]
Moissi var ikke selv jøde, men ble angrepet i samtiden av antisemitter som hevdet at han var jødisk. Moissi selv erklærte seg som en venn av det jødiske folk.[15] I lys av dette er det interessant at teatermannen Rudolf Rasmussen i 1943, altså under den tyske okkupasjonen av Norge, ga ut en bok der han i et helt kapittel skrev om en drøm han hadde hatt om Alexander Moissi på teaterscenen.[16]
Moissi i Norge
Alexander Moissi gjestet Norge tidlig på 1900-tallet i tittelrollen i stykket «Oidipus» på Nationaltheatret.[17]
Han gjesteopptrådte senere i Oslo på det nyåpnede Mayol-teatret i 1921, med fire resitasjonskvelder samt en oppføring av Leo Tolstojs stykke «Er ist an allem Schuld», oversatt fra tysk til norsk for anledningen og regissert av Moissi selv.[18] Premieren på Tolstoj-stykket fant sted 5. april 1921.[19] I 1921 spilte han også hovedrollen som Osvald i Henrik Ibsens «Gengangere» på Centralteatret, mot Agnes Mowinckel i rollen som Fru Alving.[20][21]
Senere gjestet han Nationaltheatret en vintersesong, og spilte da i «Hamlet», «Jedermann» og «Det levende lik». Mayol-teatrets teatersjef Rudolf Rasmussen ("Rulle") har beskrevet Moissis norgesbesøk i sin bok «Rulleboken : minner og meninger om livet på scene og podium», i kapittelet Moissi i Oslo.[19] Hovedrollen som Fedja i «Det levende lik» hadde Moissi på repertoaret blant annet fra oppføringer i Wien.[22]
Filmografi
I tillegg til sitt hovedvirke som teaterskuespiller medvirket Alexander Moissi også i flere filmer.[23]
1918: Pique Dame, basert på Aleksandr Pusjkins kortroman « Pikovaja dama» (på norsk "Spardame"), tysk film regissert av Arthur Wellin. Moissis hustru Joanna Terwin medvirket også i filmen.[24]
1935: Lorenzino de' Medici, italiensk film regissert av Guido Brignone[26]
Æresbevisninger og utmerkelser
I Berlin[27], Salzburg[8] og Wien[28] finnes det gater oppkalt etter Alexander Moissi. I Wien ble også et Moissi-minnesmerke avduket i 2005.
I Albania er han fremdeles ansett som en av landets mest fremtredende skuespillere gjennom tidene. Teaterskolen ved Akademiet for musikk og kunst i Tirana bar hans navn frem til en omorganisering av akademiet i 1990.[29] Både universitetet[30] og teateret[31] i den albanske byen Durrës er oppkalt etter ham.
I farens fødeby Kavajë er det største gymnaset[32] oppkalt etter Alexander Moissi.
^Shandley, Robert R. (2001). «The Sword that Smote You: Jewish Filmmakers and the Visual Reconstruction of Jews in German Film». Rubble Films: German Cinema in Shadow of the Third Reich. Philadelphia, USA: Temple University Press. s. 100.
^Fischer-Lichte, Erika (2010). «Theatre as Festive Play. Max Reinhardt's Productions of "The Merchant of Venice"». Jews and the Making of Modern German Theatre. University of Iowa Press. s. 220.
^«Nazi Attacks on Jews Occur in Two German Towns; Damage Synagogue». Jewish Telegraphic Agency. 14. februar 1933. «In Mannheim the Nazis disturbed a performance of Bernard Shaw’s latest play with Alexander Moissi in the leading role. The Nazis threw stench bombs, fired automatic pistols and boohed during the performance, deriding Moissi in the mistaken belief that he is a Jew. Alexander Moissi has been for a long period the object of Nazi attacks on the ground that he is a Jew which has repearedly been denied by the former, who at the same time expressed his friendship for the Jews.»
^Rasmussen, Rudolf (1943). «Oplevelser i drømme». Salong og foyer : minner, meninger, fantasier om livet på scene og podium. Oslo: Gyldendal. s. 61–65. «Forleden natt hadde jeg en pussig drøm: Jeg skulde åpne et nytt teater, drømte jeg. Som gjest hadde jeg engasjert den berømte skuespiller Alexander Moissi. (---)»
^«Verdensberømt skuespiller som socialist». Vestfold Arbeiderblad. 15.05.1919. «Moissi som er kjendt her i Norge fra sit gjestespil som "Odipus" ved Nationaltheatret, bekjender sig i et intervju som "Neue Wiener Journal" gjengir som en lidenskabelig tilhænger av de uavhængige socialister i Tyskland.»
^Lyche, Lise (1990). Norsk teaters mare: Agnes Mowinckel og norsk kunstnerliv. Oslo: Grøndahl. s. 73–76. ISBN8250417569. «Den tyske skuespilleren Alexander Moissi var regnet som en av verdens beste skuespillere, og Harald Otto gjorde litt av et kupp da han fikk overtalt Moissi til å gjeste Oslo. Otto hadde gjort Moissi oppmerksom på at Centralteatret var et lite teater, men ettersom Nationaltheatret ikke hadde kommet på ideen hadde han en god fru Alving. Hvis Moissi kunne tenke seg å gjeste som Osvald i "Gengangere", ville det være en stor suksess for et lite teater. Moissi kom. Han spilte en Osvald som var svært uvanlig for et norsk publikum; Osvald hadde tidligere vært tolket nokså anonymt, det var sykdommen som var interessant. Moissi fremstilte en egenrådig kunstner med et hissig temperament som gikk til grunne under skjebnens ubønnhørlige makt. Samspillet med Agnes var så sterkt at publikum glemte at de fremførte rollene på hvert sitt språk.»
^«Welcome at the University of Arts in Tirana». Besøkt 11.09.2016. «Established in 1966, the Higher Institute of Arts put together three artistic institutions: the State Conservatory of Tirana, School of Fine Arts, and High School of Actors "Alexander Moses". In 1990, according to the changes in the education system, the Higher Institute of Arts was established at a University level and was named “Academy of Arts".»
