Aleksej Mikhajlovitsj Romanov (russisk: Алексей Михайлович; født 19. marsjul./ 29. mars1629greg., død 29. januarjul./ 8. februar1676greg.) var tsar av Russland fra 1645 til 1676. Han var den første tsaren som signerte lover på egen autoritet, og hans råd vedtok Sobornoje Ulozjenije av 1649, som styrket båndene mellom autokratiet og den lavere adelen.
I religiøse spørsmål stilte han seg tett på patriark Nikon under skismaet i den russisk-ortodokse kirken som så upopulære liturgiske reformer.
Mens han fant suksess i utenrikssaker, så hans regjeringstid flere kriger med Iran, Polen og Sverige, samt interne ustabiliteter som saltopprøret i Moskva og kosakkopprøret til Stenka Rasin i Sør-Russland. På tidspunktet for hans død strakte Russland seg over nesten 8 millioner km².
Aleksejs første ekteskap med Miloslavskaja var harmonisk og lykkelig. De hadde tretten barn (fem sønner og åtte døtre) i tjueen års ekteskap, og hun døde bare uker etter sin trettende fødsel. Fire sønner overlevde henne (Aleksej, Fjodor, Semjon og Ivan), men innen seks måneder etter hennes død var to av disse døde, inkludert Aleksej, den 15 år gamle arvingen til tronen.
Aleksej giftet seg på nytt med 19 år gamle Natalja Narysjkina. Hun hadde vokst opp i huset til Artamon Matvejev, hvis kone var den skotsk-avstammede Mary Hamilton. De fikk tre barn, sønnen Peter og to døtre.
Referanser
^ESBE / Aleksej Mikhajlovitsj, «... род. 19 марта 1629 г.»[Hentet fra Wikidata]