Aleksander II (gresk Ἀλέξανδρος Β΄) var konge av Makedonia i tiden 371–369 f.Kr. som følge av at hans far Amyntas III døde i 370 f.Kr. Hans svoger Ptolemaios fra Aloros, som var gift med hans søster Eurynoe, var en betydelig utfordrer til hans posisjon. Han hadde to yngre brødre, Perdikkas III og Filip.[1]
Liv
Selv om Aleksander ikke var umyndig, var han fortsatt en meget ung mann da han arvet tronen. Det førte til umiddelbare problemer for den nye kongen da fiender av hans familie gikk til krig. Han sto på samme tid overfor en illyrisk invasjon fra nordvest og et angrep fra øst av en Pausanias, en makedoner av uklar bakgrunn som gjorde krav på tronen. Pausanias erobret raskt noen makedonske byer, og truet dronningmoren Eurydike som var i palasset i Pella med sine unge sønner. Aleksander fikk beseiret sine fiender ved den athenske generalen Ifikrates (Amyntas' adopterte sønn i henhold til en tidligere allianse) som hadde seilt opp langs den makedonske kysten for å gjenerobre Amfipolis.
På forespørsel fra aleuadene i Larisa blandet Aleksander seg inn i en borgerkrig i Thessalia. Han fikk kontroll over Larisa, og flere andre byer, men til tross for de løfter han hadde gitt, plasserte han makedonske garnisoner i dem. Det provoserte en fiendtlig reaksjon fra bystaten Theben, den ledende militære makten i antikkens Hellas på denne tiden. Hærføreren Pelopidas fra Theben fordrev makedonerne fra Thessalia, og nøytraliserte deretter Aleksander ved å støtte ambisjonene til Aleksanders svoger Ptolemaios fra Aloros. Som en del av den nye alliansen ble hans yngste bror Filip ført til Theben som gissel og garanti for at avtalen ble opprettholdt.
Under en festival i 369 f.Kr. ble Aleksander myrdet på tilskyndelse av Ptolemaios. Pelopidas måtte igjen komme og sikre freden. Den nye avtalen sørget for at Perdikkas III ble den neste kongen, men at Ptolemaios styrte som hans regent da han ikke var myndig. I 365 f.Kr. tok Perdikkas III hevn over mordet på sin bror ved å drepe Ptolemaios og ta kontrollen over tronen selv. Hans eneherredømme varte ikke lenge, og døde i et slag i 359 f.Kr. Det åpnet for at Filip II kunne bli konge.[2]
Referanser
^Smith, William (1867): «Alexander II» i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 118–119.
