Al secco (bare secco^[1] eller secco-maleri^[2] og ukorrekt fresco secco^[3][1]) er en form for kalkmaleri.^[4] Det er italiensk for maling på tørr mur- eller stukkpuss^[5] i motsetning til freskomaleri som males på fuktig puss^[2][6]. Farge med bindemiddel blir malt på tørr kalkpuss og blir liggende som en hinne over kalkpussen.^[4] Al secco ble utført på en kalkpusset vegg som var gjennomfuktet med kalkvann dagen før den skulle males og igjen om morgenen før malingen begynte.^[1] Som bindemiddel brukes eggehvite, olje, lim eller gummi^[2], kasein, lim eller egg.^[1] Like før underlaget har tørket helt opp blir de kalkbestandige pigmentene strøket på.^[5] Malinglaget binder seg til muren, men blir ikke fullstendig sugd opp og har en tendens til å flasse av.^[5] Teknikken gikk ut av bruk fordi den opprinnelig var avhengig av lesket kalk og derfor ikke passet til moderne puss.^[1] Frescomalerier som er malt på våt puss, kan i ettertid rettes ved å male al secco.^[5]

Al secco er betydelig enklere enn al fresco siden antall lag med puss kan minskes og vanligvis kan man nøye seg med ett.^[7] I romansk tid ble pussoverflaten som skulle dekoreres behandlet med stor omsorg og glattet på den samme måten som det ytterste laget ved al fresco-maling.^[7] Fra senromansk tid blir pussbehandlingen mer slurvete og senmiddelalderens malere nøyde seg med meget grove og ujevne overflater som ikke hadde fått noen spesiell behandling.^[7] Analyser som er foretatt av prøver fra danske romanske malerier tyder på at kalk var det vanlige bindemidlet og man antar at det samme ble gjort i andre nordiske land.^[7] De vanligste fargene var hvitt (for det meste ren kalk, kalciumhdroxid, og også blyhvitt), svart, gult (lysoker, brungul-gullbrun, antagelig mest en blyfarge), rødt (blymønje og i noen tilfelle cinnober), rødbrunt (flere ulike fargestoffer), blått (ultramarin, lapis lazuli, først og fremst som bakgrunnsfarge og i sengotisk tid en kopperfarge), grønt (irrgrønn kopperfarge) og også andre farger ble til tider brukt.^[7]

I oldtidens Hellas ble både al fresco og al secco brukt, men ingen av vegg- eller panelmaleriene som ble hyllet av klassiske skribenter er bevart.^[8] Kalkmalerier er den eldste kjente danske malerkunst og de tidligste er malt al secco, med vannfarve på hvittet bunn.^[9] Al secco var den vanligste teknikk for dekorasjon av vegg- og hvelvflater i middelalderen og frem til renessansen.^[10] Romanske veggmalerier er ofte en blanding, først freskomaleri og deretter al secco.^[5] Leonardo da Vinci brukte trolig oljetempera på tørr mur da han malte Nattverden og teknikken har senere ført til store skader på bildet.^[5] På 1700-tallet ble al secco-teknikken tatt opp av Giambattista Tiepolo, François Boucher og Jean-Honoré Fragonard.^[5] Også tempera, vokstempera, kasein, spritfresko og vannglass kan brukes på tørr mur og på 1800-tallet ble det eksperiementert med flere av disse teknikkene.^[5]

• Forgrunnen i fresken «Jesus driver gatehandlerne ut av templet» malt al secco av Giotto, men mye av forgrunnen er gått tapt.^[11]
• Indre vegger i et kloster i San Michele i Bosco i malt med olje og tempera al secco av Lodovico Carracci og hans studenter (1604-).^[12] Beskrevet i 1776 og må ha vært intakt da, men er i dager det kun rester igjen.^[12]

• Sideveggene i abstrakt mønster over balkong og trapp i sentralhallen i Oslo rådhus malt av Alf Rolfsen.^[13][14]
• Bronserelieff ved hovedinngangen til Ullern kirke malt av Eilif Peterssen.^[15]
• «Den berømmelige sjømansstand», «Havets mysterium» og «Gallionsfiguren» i foredragssalen i Sjømannsskolen malt av Per Krohg (1921-1924).^[16][17]
• Hvelvet i Det Nye Krematorium malt av Aage Storstein.^[18]
• Dekorasjoner i koret i Arendal kirke av Egon Schmüser (1895).^[19]
• De fire kardinaldyder, samt tro, håp og kjærlighet i trappehuset i Haugesund rådhus malt av Alf Rolfsen (1952-54).^[19]
• «Havets rikdommer» og «Årets gang gjennom dyrekretsen» i tempera og alsecco i Haugesund rådhus malt av Alf Rolfsen (1952-54).^[19]
• 10 veggfelt (150 m2) i al secco, egg, olje og tempera i Troms fylkes landbruksskole malt av Harald Peterssen (1945-47, restaurert 1982)^[19]
• 2 veggfelt (13x6 og 13x4 meter) i aulaen i Melbo barne- og ungdomsskole malt av Harald Peterssen (1963).^[19]
• «Lengsel mot evigheten» på hvelvingen over koret i Ekeberg kapell og krematorium malt av Per Krohg med sønnen Morten som medhjelper (1960).^[20]
• Innvendig dekorasjon av gravkapell fra 1902 ved Haslum kirke malt av Hermann Isaachsen Willoch.^[21]

• Monumentalmaleri i gravkapellet i Uppsala domkirke med scener fra Gustav Vasas liv malt av Johan Gustaf Sandberg (1833-38).^[22]