Midler til rådhuset ble gitt i gave i 1921 av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. (1871–1946) og hans kone Elisabeth. I 1921 gav paret 1 million kroner til byggingen av rådhuset. Gaven ble gitt i anledning Knut Knutsen O.A.S. 50-årsdag.
Det ble gjennomført en lukket arkitektkonkurranse, og arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad fikk oppdraget med å tegne rådhuset. Haugesund rådhus regnes som Norges betydeligste byggverk i nyklassisistisk stil.[1]
Byggearbeidene kom i gang i 1923, og rådhuset sto ferdig høsten 1931. På grunn av alvorlige økonomiske problemer som følge av den tiltagende økonomiske krisen, ble byggearbeidene innstilt fra 1925 fram til våren 1929. Da byggearbeidene kom i gang igjen, var planene forenklet i funksjonalistisk retning. Byggets karakteristiske lyserøde eksteriørfarge har vært uendret fra det stod ferdig. Underetasjen er i granitt. De to ørneskulpturene som står på hver sin sokkel ved inngangen, kom på plass i 1933.[2] De er modellert av Dyre Vaa og forestiller en hunnørn som lærer ungen å fly, og en hannørn med en hare i klørne.[3] Den innvendige utsmykningen skjedde på 1950-tallet.[4]
Senere ble det også gitt midler til opparbeidelse av parken omkring rådhuset. I 1947 gav Elisabeth Knutsen 1 million kroner til opparbeidelse av rådhusplassen og til utsmykning av rådhuset og rådhusparken. Blakstad og Munthe-Kaas tegnet også utformingen av festplassen og den lille piazzetta'en.[4] Dette anlegget ble innviet høsten 1949. Flere skulpturer kom til fra 1950-årene.
Bygget mottok Houens fonds diplom i 1934. Fra 1993 har rådhuset og rådhusparken vært fredet etter kulturminneloven. Haugesund rådhus er et kulturminne og har nummer 86966 i Riksantikvarens kulturminnebase. I 2010 ble Haugesund rådhus kåret til landets flotteste rådhus av Kommunal Rapport.