PROFILPELAJAR.COM

Agnar Barth
Født	26. aug. 1871; Lillehammer
Død	4. mai 1948 (76 år); Oslo
Beskjeftigelse	Forstmann
Embete	Professor (1921–) ;
Far	Jacob Bøckmann Barth
Søsken	Inger Barth; Charlotte Barth; Carl G. Barth
Barn	Elisabeth Charlotte Barth Arnesen
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1932)
	Agnar Barth på Commons

Agnar Johannes Barth (1871–1948) var en norsk forstmann som var professor i skogskjøtsel ved Norges landbrukshøyskole. Han var høyskolens rektor 1928–1933.^[3]^[4]^[5] Stortinget etablerte Landsskogtakseringen på bakgrunn av Barths arbeid.

Bakgrunn

Familien i 1880. Foran f.v.: Carl G. Barth, Inger Lange, Agnar Barth, Adelaide (født Lange), J.B. Barth. Bak: Jakob, Wilhelm, Adelaide, Inger og Elisabeth Barth.

Agnar Johannes Barth ble født 26. august 1871 på Lillehammer.^[6] Foreldrene var Jacob Bøckmann Barth (forstmester) og Adelaide Magdalene Lange.^[7] Agnar Barth var gift med Margit Lysgaard (1875–1964),^[8] deres sønn Jacob Bøckmann Barth (1898–1974) var far til Wenche Barth Eide og Else Margarete Barth.^[3] Hans bror Carl G. Barth utvandret til USA og ble en fremstående ingeniør der.^[9]

Agnar Barth var gikk Krigsskolen og studerte 1891–1893 forstvitenskap ved det konglige skogsinstitut i Stockholm og var lærer i skogbruksfag ved skogskolen på Kongsberg.^[6]

Virke

Barth ble i 1899 ansatt ved Landbrukshøyskolen som lærer i skogtaksering, skogpleie og jaktlære. Landbrukshøyskolen på Ås ble opprettet i 1897 og Barth var blant de første lærerne i skogfag. I årene 1902–1918 var han rektor ved Statens Skogskole Steinkjer. Han ble professor på NLH i 1921 og gikk av 1941.^[10]^[11]

Han var medlem av Kommisjonen for økonomisk oppmåling av 1919, under ledelse av oberst Nils Johannes Sejersted (direktør for NGO).^[12] Han fikk stipend til stuidereise i Tyskland, Sveits og Danmark i 1906; i 1912 en reise på Vestlandet og Nordland for undersøke mulighetene for skogdyrking i kyststrøkene; i 1913–1914 studiereise i Sverige, Danmark, Østerrike, Tyskland og Sveits. For undersøkelse av grantørken ble han tildelt Norges Vels sølvmedalje. Medvirket med artikler til Norsk Konversationsleksikon.^[6]

Barth forvaltet Stange prestegårdsskog i 16 år. Han var særlig opptatt av å få frem skogen og skogbrukets betydning i myndighetenes og offentlighetens bevissthet. Han var var varaordfører for skogselskapet fra 1935.^[13] Faren J.B. Barth mente på 1850-tallet at det pågikk rovdrift på skogen særlig skog som lå lett tilgjengelig for fløting.^[10]

I 1916 ga Barth i Tidsskrift for skogbruk sterkt uttrykk for bekymring for tilstanden i norske skoger blant annet ved at hogsten ikke var bærekraftig (artikkelen «De norske skoger med stormskritt mot undergangen» var på 30 sider). Han mente at avvirkningen var langt større enn tilveksten og Barth var særlig skeptisk til det han mente var planløst høstingsskogbruket. Han ba politikerne om å utarbeide en god skoglov. Agnar Barth var til forskjell fra sin far J.B. Barth motstander av snauhogst. Barths artikkel i 1916 utløste stor debatt. På bakgrunn av Barths bekymring satte Stortinget i gang nasjonal skogtaksering (Landsskogtakseringen) som var den første i verden, på 1920-tallet ble tilsvarende satt i gang i Sverige, Finland og USA.^[14]^[15]^[11] Landsskogtakseringen ble senere en avdeling under Nibio.^[16]

Barth ble æresmedlem av Det norske skogselskap i 1942.^[13] Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1932 for sin innsats for norsk skogbruk.^[5]^[13] Faren Jacob Barth hadde en samling gamle våpen og annet jaktutstyr som Agnar Barth donerte til De Sandvigske Samlinger.^[7]