Størrelsen varierer mye hos de ulike artene. Den australske Pogona microlepidota har en kroppslengde på bare 14 cm, mens seiløglen (Hydrosaurus amboinensis) kan ha en totallengde på 145 cm. Alle agamer har et stort, trekantet hode, lang hale og kraftige bein. Mange har skarpe klør for å grave med, eller klatre i trær. Synet er alltid godt, og akkurat som hos kameleoner og iguaner, kan noen arter skifte farge raskt. I motsetning til mange andre øgler, kan agamene ikke kaste halen ved å knekke den mellom to ledd. Noen arter kan derimot kaste halen ved å knekke den i et ledd, men halen vokser da aldri ut igjen. Det er vanlig med hakelapper og hudfolder. Enkelte agamer har svært spesielt utviklede hudfolder, som flygehuden hos flygeagamene, eller kragen til krageagamen. Mange har forstørrede skjell med tagger langs ryggen og på halen, noe som kan gi et eiendommelig utseende.
Levevis
Ulike agamer er tilpasset et liv i alle slags områder med varmt klima. Mange lever i ørkener, men de er også vanlige oppe i trærne i tropiske regnskoger. Noen er delvis akvatiske, og lever i, og ved bredden, av ferskvann. Agamer eter for det meste insekter og andre smådyr, men noen er delvis planteetere. Nesten alle artene legger egg.
Agamer har som regel territorier, og hannene vokter området sitt fra en plass med god utsikt. Forsvar av territoriet skjer ved å gi visuelle tegn til inntrengere. Dette kan gjøres ved fargeskifter, ved å løfte en framfot og bevege den i sirkel, eller ved å vise fram hakelapp eller ryggkam.
Systematikk
Søstergruppen til agamene er kameleonene. Sammen utgjør de gruppenAcrodonta, der tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Acrodontas søstergruppe er iguanene, som i likhet de fleste andre øgler, har tenner festet på innsiden av kjevebeinet. I linneansk systematikk regnes agamene som familien Agamidae. Genetiske undersøkelser viser at agamene kan fordeles på seks underfamilier, som vist i følgende kladogram:
I Europa har agamene en svært begrenset utbredelse, men ganske mange arter, som hovedsakelig lever i Asia, har en utbredelse som så vidt går inn i verdensdelen.
J.R. Macey, J.A. Schulte og A. Larson (2000). «Evolution and phylogenetic information content of mitochondrial genomic structural features illustrated with acrodont lizards». Syst. Biol. 49 (2): 257–277. ISSN1076-836X. doi:10.1093/sysbio/49.2.257.
J.A. Schulte, J.P. Valladares og A. Larson (2003). «Phylogenetic relationships within Iguanidae inferred using molecular and morphological data and a phylogenetic taxonomy of iguanian lizards». Herpetologica. 59 (3): 399–419. ISSN1938-5099. doi:10.1655/02-48.
D. Stuart-Fox og I.P.F. Owens (2003). «Species richness in agamid lizards: chance, body size, sexual selection or ecology?». J. Evol. Biol. 16 (4): 659–669. ISSN1010-061X. doi:10.1046/j.1420-9101.2003.00573.x.
