Den 22. januar 1933 etterfulgte han den da avdøde biskop Mutel.
I 1934, i samsvar med en beslutning fra fattet av den koreanske regionalsynode samlet i september 1931, ble den koreanskspråklige katekisme fullført av en kommisjon ledet av biskopene Larribeau og Demange, M.E.P.
I 1939 ble msgr. Larribeaus vikariat Seoul forminsket ved at provinsen Kang-won, øst i landet, ble overdratt til de irske St. Columban-misjonærene. Denne regionen ble til den apostoliske prefektur Chunchon den 25. april 1939. Allerede i 1928 var det gjort forberedelser til at noe lignende skulle skje med provinsen Hoang-hai, nordvest for Seoul, som biskop Larribeau hadde utnevnt en koreansk prest til å lede som dets dekan. Hensikten var å gjøre denne provinsen til et uavhengig vikariat løsrevet fra Seoul og betrodd det lokale presteskap. Men politiske hendelser kom til å ha stor innflytelse på Kirkens utvikling i Korea, og dette prosjektet ble ikke realisert.
Japanerne, herrer i Korea siden 1910, sank dypere og dypere inn i sine kriger: først i Kina, deretter i hele Øst-Asia og i Stillehavet. De ble mer og mer mistenksomme overfor fremmede. Mgr. Larribeau forstod at det ville komme til å storme rundt ham og andre utlendinger; han trakk seg i all hemmelighet som apostolisk vikar av Seoul den 20. desember 1941, foreslo utnevnelsen av en koreansk apostolisk vikar til å etterfølge seg. Han fremmet tre navn for dette formål overfor Vatikanet, og sørget for å indikere sin preferanse for p. No Ki-nam (Paul Marie Kinam Ro), rektor for den katolske domkirken i Seoul. To uker senere, den 4. januar 1942, ble p. No utnevnt av Roma til apostolisk administrator av det apostoliske vikariatet Seoul, og msgr. Larribeau overdro sine oppagaver til ham 18. januar 1942. Men mgr. Larribeau var ikke fornøyd og insisterte på at p. No Ki-nam skulle gjøres til biskop og utnevnes til apostolisk vikar. Han endte opp med å vinne gjennom med dette. Fader No ble utnevnt av pave Pius XII til titulærbiskop av Colbas og apostolisk vikar av Seoul den 10. november 1942; han ble bispeviet den følgende 20. desember av biskop Larribeau.
I mellomtiden hadde msgr. Larribeau trukket seg tilbake til presteseminaret, som var blitt stengt av japanerne i februar 1942. Han tok seg av de kristne i området, pensjonisthjemmet drevet St. Paul de Chartres-søstrene og foreldreløse barn. Han grunnla sognet Yong-san Won-hyo-ro, den femte sognet i byen Seoul, og ble der til 1948. I 1946, etter å ha fått bygget de nødvendige fasilitetene for sognet, forlot han seminarets lokaler for å bo i egen meget beskjeden bolig.
Biskop av Daijeon
Pave Pius XII utnevnte ham den 4. juli 1958 til apostolisk vikar av Daijeon (Daejeon), en by som under Koreakrigen i en tid var Sør-Koreas hovedstad. Den 10. mars 1962 ble Daijeon bispedømme, og med dette ble Larribeau dets første ordinarie biskop.
