PROFILPELAJAR.COM

Adriano Bernareggi
Født	9. nov. 1884; Vimercate
Død	23. juni 1953 (68 år); Bergamo
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1907–), katolsk biskop (1932–)
Embete	Biskop (1936–); titulærbiskop (1931–) ;
Utdannet ved	Gregoriana
Nasjonalitet	Italia (1946–1953); Kongedømmet Italia (1884–1946)
	Adriano Bernareggi på Commons

Adriano Bernareggi (født 9. november 1884 i Oreno nær Milano i Italia, død 23- juni 1953 i Bergamo) var italiensk katolsk erkebiskop av Bergamo.

Liv og virke

Bakgrunn

Adriano Bernaggi var bror til den fremtidige biskop Domenico Bernareggi.

Prest

Han ble ordinert til katolsk prest 21. juli 1907 av Milaons erkeboiskp, kardinal Andrea Carlo Ferrari.

Han ble uteksaminert fra Det pavelige gregorianske universitet (Gregoriana) i Roma i kanonisk rett, og etter endt utdannelse ble han lærer i kanonisk rett ved Milanos katolske bispedømmeseminar. Han underviste også i samme fag på Gregoriana. Etter noen år tilbød fader Agostino Gemelli ham en stilling som professor i kirkerett ved det katolske universitet i Milano.

Kardinal Achille Ratti utnevnte ham til pastor ved San Vittore al Corpo i Milano.

Koadjutorbiskop av Bergamo

Den 16. desember 1931 utnevnte pave Pius XI ham til koadjutorbiskop med etterfølgelsesrett for bispedømmet Bergamo. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Milano den 24. januar 1932, kardinal Ildefonso Schuster O.S.B.; medkonsekrerende var biskop Luigi Maria Marelli av Bergamo, og biskop Giovanni (di Dio) Mauri.

Under hans embedsperiode ble det på bispedømmets territorium inntraff rapporterte visjoner av Vår Frue av Ghiaie di Bonate.

Biskop av Bergamo

Den 18. april 1936 etterfulgte Bernareggi biskop Marelli som ordinarie biskop av Bergamo.

I juli 1943 - i perioden etter at Mussolini var blitt styrtet av italienske offiserer, og før tyskerne tok kontroll med Italia - var han koordinator for arbeidet som førte til utformingen av Codice di Camaldoli.^[2] Dette er et dokumentt som trakk opp planer for økonomisk politikk, av medlemmer at italienske katolske krefter.^[3] Den kom til tjene som inspirasjon og retningslinje for det italienske kristeligdemokratiske partis økonomiske politikk etter Andre verdenskrig, da dette nye partiet ble det største regjeringspartiet i en lang rekke valgperioder og ledet en rekke regjeringer.^[4]^[5]^[6]

Erkebiskop Adriano Bernareggis dagbøker fra de siste krigsårene, fra september 1943 og krigens slutt, er blitt utgitt: Antonio Pesenti (a cura di), Adriano Bernareggi. Diario di guerra (settembre 1943-giugno 1945), rivisto e completato da Alessandro Angelo Persico, Roma, Studium, 2013..

Han ble promovert av pave Pius XII til erkebiskop (personlig tittel) av pave Pius XII i januar 1953.

Erkebiskop Adriano Bernareggi døde den 23. juni 1953 i Bergamo.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster (1807-1954) *1929
Biskop Adriano Bernareggi (1884-1953) *1932^[7]

Litteratur

Antonio Pesenti (a cura di): Adriano Bernareggi. Diario di guerra (settembre 1943-giugno 1945), rivisto e completato da Alessandro Angelo Persico, Roma, Studium, 2013.

Referanser

^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 3576, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Michele Dau (a cura di): Il Codice di Camaldoli, Castelvecchi, 2015, s. 40-41.
^ «Il Codice di Camaldoli» (PDF). GiuseppeCapograssi.it (på italiensk). Desember 2012. Besøkt 6. august 2023.
^ La svolta di Camaldoli. Civitas (på italiensk). Juli–august 1984 – via Luigi Sturzo Institute, 23. juli 2013. It was first published in Stato ed economia.
^ Rinaldi, Marcello (2006). Dal welfare state alla welfare society. Teologia sociale e azione pastorale di Caritas italiana. Effatà Editrice. ISBN 88-7402-301-4.
^ VV, AA (13. februar 2018). Archives of Italian Economic and Business History: I – 2017 (på italiensk). Franco Angeli Edizioni. s. 142. ISBN 978-88-917-6616-8.
^ [https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbern.html catholic-hierarchy.org bern, lest 15. september 2024