Faren var rektor på en pikeskole, og ville utdanne sin sønn til å bli professor, men uten å ødelegge guttens kunstneriske tilbøyeligheter. Han ble foreldreløs som 17-åring, og fikk da ansvaret for å forsørge sine småsøsken.
Tegner, maler
Året etter (1833) fikk han illustrere Goethes lille dikt Künstlers Erdenwallen med pennetegninger som ble omsatt til litografier. Samme teknikk ble brukt på flere andre verker, som: Denkwürdigkeiten aus der Brandenburgisch-Preußischen Geschichte og Die fünf Sinne foruten diplomer og andre stasdokumenter for selskaper og foreninger.
Fra 1839 til 1842 laget han 400 tegninger til illustrasjoner for Franz Kuglers verk Geschichte Friedrichs des Grossen (Fredrik den stores historie). Han fulgte opp med Friedrichs der Grossen Armee in ihrer Uniformierung(Armeuniformene under Fredrik den store), Soldaten Friedrichs der Grossen (Fredrik den stores soldater) og endelig, på bestilling av kong Friedrich Wilhelm IV: Illustrationen zu den Werken Friedrichs des Grossen (1843–1849) (illustrasjoner til Fredrik den stores egne verker).
Disse verkene etablerte Menzel blant de største illustratørene på den tid.
Samtidig hadde han sett seg som oppgave å lære malerkunst uten lærerhjelp. Etterhvert ble det en variert samling bilder som dels dreide seg om Fredrik den stores tid, og dels var scener fra hverdag og fest i hans samtid. Det var titler som: Tuileriene, Festmiddag, Til skrifte,Smia, Markedsplassen i Verona. Da han fikk bestilling på et maleri fra kroningen av Wilhelm I av Tyskland i Königsberg, malte han nøyaktig det han så uten hensyn til de tradisjoner som slike offisielle malerier skulle ta hensyn til.
Han ble etter hvert tildelt priser og andre æresbevisninger, blant annet «Den svarte ørns orden» i 1898, som var en adelig sak med rett til å kalle seg von Menzel.