Acesulfam K (også E950) ble oppdaget i 1967 og som med de fleste andre søtstoffene var oppdagelsen en tilfeldighet. Asesulfam K er 200 ganger søtere enn sukker. I matindustrien går stoffet også under navnet Sunett. Det har en ren søtsmak, men smaker bittert ved høye konsentrasjoner og blir derfor som regel brukt sammen med andre søtstoffer. Asesufam K er tillatt i mer enn 25 land, men bruken av det er fortsatt kontroversiell.^[1]

Flere forskere mener at stoffet potensielt kan være farlig.^[2][3] Noen lenker også stoffet opp mot kreft, men National Cancer Institute (NCI) sier det ikke finnes håndfaste beviser for dette.^[4] FDA i USA har godkjent inntak opp til 15 mg per kilogram kroppsvekt (mg/kg) daglig og hevder at mer enn 90 studier bekrefter at det er ufarlig.^[5]

Det virker som om større mengder av søtstoffet ikke blir brutt ned i kroppen og dermed passerer gjennom kloakken og skilles ut i drikkevann, bekker, elver og til slutt havet.

I drikkevannet i Tyskland og noen andre land ble det påvist Acesulfam K.^[6][7][8][9] Rhinen, på høyde med Basel, drasser mer en 42 tonn av søtstoffet med vannet sitt ut i Nordsjøen, målt i tidsrommet av ett år.^[10]

Lettprodukter, lettbrus, iskrem, syltetøy og snus.