Abdul Ghani Baradar

Abdul Ghani Baradar
Født29. sep. 1963[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Weetmak (Nadir Shahs og Zahir Shahs styre)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputy Leader of the Islamic Emirate of Afghanistan (2002–2010)
  • Deputy Leader of the Islamic Emirate of Afghanistan (2019–2019)
  • Deputy Leader of the Islamic Emirate of Afghanistan (2021–)
  • Deputy Prime Minister of Afghanistan (2021–) Rediger på Wikidata
PartiTaliban
NasjonalitetNadir Shahs og Zahir Shahs styre
Republikken Afghanistan
Den demokratiske republikken Afghanistan
Islamic State of Afghanistan
Afghanistan
UtmerkelserTime 100 (2021)[2]

Abdul Ghani Baradar (dari: عبدالغنی برادر; født ca. 1968),[3] også kalt mulla Baradar Akhund, er en afghansk Taliban-leder. Han ble visestatsminister i den midlertidige regjering kunngjort av Taliban den 7. september 2021.

Baradar regnes for å være nummer to på rangstigen i Taliban, etter grunnlegger og bevegelsens religiøse overhode, mulla Muhammad Omar. Som medlem av Quetta Shura ble Baradar ansett som Talibans de facto leder, og styrte Talibans militære operasjoner i Afghanistan.[4] Han ble tatt til fange under en felles pakistansk-amerikansk operasjon i Karachi i Pakistan i 2010.[5] I 2018 ble han løslatt av pakistanerne etter USAs anmodning.[6][7][8]

Biografi

Tidlig liv

Han ble født i Weetmak i Deh Rahwod-distriktet i Uruzgan-provinsen i Afghanistan.[3] Han er durrani-pasjtuner fra Popolzai-stammen.[9] Under den afghansk-sovjetiske krigen var Baradar en del av Mujahedin-bevegelsen, hvor han kjempet imot de sovjetiske styrkene.[10] Etter at de sovjetiske styrkene trakk seg ut i 1989, hjalp han mulla Mohammad Omar med å opprette Taliban i Kandahar i 1994.[11]

Tidlig karriere i Taliban

Under Talibans styre i Afghanistan mellom 1996 og 2001 holdt Baradar flere forskjellige stillinger. Han var antakeligvis Herats og Nimruz-provinsens guvernør,[12][13] eller kommandanten for Talibans armékorps i det vestlige Afghanistan. Et uklassifisert dokument fra det amerikanske utenriksdepartementet beskriver han som den tidligere visestabssjef og kommandanten for det sentrale armékorpset i Kabul[14] mens Interpol beskrev han som Talibans viseforsvarsminister.[3]

Etter terrorangrepet 11. september 2001 iverksatte USA og deres allierte Operasjon Enduring Freedom den 7. oktober 2001, hvor amerikanske styrker invaderte Afghanistan og styrtet Taliban-regimet. Baradar kjempet imot den amerikansk-støttede Nordalliansen og, ifølge Newsweek, "hoppet opp å en motorsykkel og kjørte sin gamle venn [Omar] i sikkerhet i fjellene" i november 2001. Baradar begynte da å kjempe imot den nyopprettede afghanske regjeringen under president Hamid Karzai og koalisjonsstyrkene, men han skal angivelig stå bak flere forsøk på å begynne fredsforhandlinger med Karzai-regjeringen, blant annet i 2004 og 2009.

Talibans øverste militære leder

Etter at mulla Dadullah ble drept i et raid av afghanske og NATO-styrker 12. mai 2007, ble Baradar i løpet av 2007 utnevnt som Talibans øverste militære leder.

Flere tidligere og nåværende medlemmer av Taliban beskrev Baradar som Mulla Omars stedfortreder.[trenger referanse] De sa at Baradar utnevnte og fjernet Talibans sjefer og guvernører, hadde ansvaret for Talibans øverste militærråd, uttalte seg om Talibans viktigste politiske og militære beslutninger samt aksjoner og presiderte over shuraen i Quetta.[trenger referanse] Han kontrollerte dessuten Talibans finansielle midler - flere hundre millioner dollar, som hovedsakelig stammer fra narkotikaomsetning, beskyttelsespenger, løsepenger, veiavgifter og «veldedige» donasjoner, hovedsakelig fra gulfstatene. Ifølge mulla Shah Wali Akhund, en av underkommandantene i Helmand-provinsen, har Baradar «all militær, politisk, religiøs og økonomisk makt» i Taliban. Han blir beskrevet som dyktig, karismatisk, og kjenner landskapet og folket godt.[4]

Til tross for at han blir beskrevet av både analytikere og etterretningstjenester som Talibans de facto leder, så nektet både Baradar selv og andre Taliban-kommandanter at han hadde overtatt Mulla Omars rolle.[4] Han anså seg selv som en av mulla Omars lojale tilhengere som utførte ordrene i hans fravær, og sa at «vi handler etter hans instruksjoner».[15]

I august 2007 ble han angivelig drept i et amerikansk flyangrep i Sarwan Qala mellom Sangin and Musa Qala-distriktene i Helmand-provinsen, men dette viste seg senere å ikke være tilfellet.[16][17]

Tilfangetakelse

Han ble tatt til fange i februar 2010 av ISI og CIA i Baldia Town[18] i Karachi i Pakistan.[5] Tilstedeværelsen av Taliban i Karachi er ikke enestående; tidligere rapporter har indikert at byen er vert for et betydelig nettverk av Taliban-ledere, fungerer som en viktig finansieringskilde, og antakeligvis også tilfluktsstedet til Mulla Omar.[19]

En Taliban-kommandant bekreftet hans tilfangetakelse til pressen, men hevdet at Baradar hadde i stedet blitt tatt til fange i Helmand under Operasjon Moshtarak,[20] mens en annen kategorisk benektet at han var i pakistansk varetekt.[21] Pakistans innenriksminister Rehman Malik reagerte på rapporten om Baradars tilfangetakelse i The New York Times ved å si at «Vi er en suveren stat, og dermed vil ikke tillate noen å komme og utføre noen operasjon. Vi vil ikke tillate det. Så dette (rapporten) er propaganda».[22]

Løslatelse; Taliban-diplomat

Den 25. oktober 2018 bekreftet Taliban at Pakistan hadde løslatt Baradar.[23] Han ble deretter utnevnt til leder for Talibans diplomatiske representrasjon i Doha i Qatar.[24] Washingtons spesialutsending Zalmay Khalilzad hevdet at Baradar var blitt løslatt etter anmodning fra USA.[6]

I februar 2020 undertegnet Baradar på Talibans vegne Doha-avtalen om tilbaketrekkelsen av amerikanske styrker fra Afghanistan.[25]

Den 17. august 2021 returnerte Baradar til Afghanistan for første gang siden den første Taliban-regjeringens fall i 2001.[26] Det oppstod rykter om at han skulle bli landets president etter at regjeringen under Ashraf Ghani ble styrtet av Taliban i august 2021.[27][28]

Visestatsminister

Den 7. september 2021 kunngjorde Taliban at Baradar var utnevnt til visestatsminister i det nye regimets interimregjering.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ x.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c «BARADAR, Abdul Ghani». Interpol. Besøkt 16. februar 2010. 
  4. ^ a b c Moreau, Ron (25. juli 2009). «America’s New Nightmare». Newsweek. Besøkt 16. februar 2010. 
  5. ^ a b Mazzetti, Mark (16. februar 2010). «Secret Joint Raid Captures Taliban’s Top Commander». The New York Times. Besøkt 16. februar 2010. 
  6. ^ a b «Pakistan frees Taliban co-founder at US request; will play constructive role in Afghan peace initiative». National Herald. 9. februar 2019. 
  7. ^ «Who is Abdul Ghani Baradar, the man who led the Taliban takeover of Afghanistan?». The Times of Israel. 16. august 2021. 
  8. ^ Borger, Julian (15. august 2021). «Taliban’s Abdul Ghani Baradar is undisputed victor of a 20-year war». The Guardian. 
  9. ^ Giustozzi, Antonio (2008). Koran, Kalashnikov, and laptop: the neo-Taliban insurgency in Afghanistan. Columbia University Press. s. 47. ISBN 0231700091. 
  10. ^ Green, Matthew (16. februar 2010). «Taliban strategist was seen as future negotiator». Financial Times. Besøkt 16. februar 2010. 
  11. ^ «Profile: Mullah Abdul Ghani Baradar». BBC News. 16. februar 2010. Besøkt 16. februar 2010. 
  12. ^ «The Hunt For Bin Laden». TIME. 26. november 2001. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 16. februar 2010. 
  13. ^ Adamec, Ludwig W. (2005). Volume 30 of Historical dictionary of Afghan wars, revolutions, and insurgencies. Rowman & Littlefield. s. lxxxiii. ISBN 0810849488. 
  14. ^ «B1, 1.4(D)» (PDF). U.S. State Department. Besøkt 16. februar 2010. 
  15. ^ Moreau, Ron (25. juli 2009). «Mullah Baradar: In His Own Words». Newsweek. Besøkt 16. februar 2010. 
  16. ^ «Top Taliban Commander Killed In Southern Afghanistan». Radio Free Europe/Radio Liberty. Besøkt 16. februar 2010. 
  17. ^ «Top Taliban Leader Killed in Afghanistan». ABC News. 30. august 2007. Arkivert fra originalen 19. februar 2010. Besøkt 16. februar 2010. 
  18. ^ Shah, Saeed (16. februar 2010). «Afghanistan's No. 2 Taliban leader captured in Pakistan». Besøkt 16. februar 2010. 
  19. ^ Yusuf, Huma (16. februar 2010). «Mullah Abdul Ghani Baradar: Are other Taliban leaders hiding in Karachi». Christian Science Monitor. Besøkt 16. februar 2010. 
  20. ^ «Afghanistan’s Taliban Confirm Capture of Number-Two Commander». BusinessWeek. Bloomberg. 15. februar 2010. Besøkt 15. februar 2010. 
  21. ^ «Report: Taliban's top military commander captured». Associated Press. 15. februar 2010. Arkivert fra originalen 20. februar 2010. Besøkt 15. februar 2010. 
  22. ^ «Mullah Baradar arrest reports propaganda: Rehman Malik». Dawn. 16. februar 2010. Arkivert fra originalen 17. februar 2010. Besøkt 16. februar 2010. 
  23. ^ «Statement of Islamic Emirate concerning release of Al Haj Mullah Abdul Ghani Baradar». 25. oktober 2018. Arkivert fra originalen 1. november 2018. Besøkt 31. oktober 2018.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. november 2018. Besøkt 22. august 2021. 
  24. ^ Roggio, Bill (24. januar 2019). «Mullah Beradar appointed head of Taliban's 'political office' in Qatar». Long War Journal. Arkivert fra originalen 27. januar 2019. Besøkt 29. januar 2019. «'In accordance with the decree issued by the Leader of Islamic Emirate, the esteemed Mullah Abdul Ghani Beradar has been appointed as the deputy of the Leader in Political Affairs and the chief of the Political Office of the Islamic Emirate,' the Taliban statement said.» 
  25. ^ «Trump says Taliban deal to 'bring our people home'». BBC News (på engelsk). 29. februar 2020. 
  26. ^ «Taliban says co-founder Abdul Ghani Baradar has arrived in Afghanistan». Axios. 17. august 2021. 
  27. ^ «Mullah Abdul Ghani Baradar declared Afghanistan's new President». ummid (på engelsk). 16. august 2021. Besøkt 3. juni 2022. 
  28. ^ «Mullah Abdul Ghani Baradar, One of the Co-founders of Taliban, Likely to be Afghanistan’s New President». News18 (på engelsk). 16. august 2021. Besøkt 3. juni 2022. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata