ARA «Veinticinco de Mayo» var en argentinsk krysser. Navnet, «25. mai», fikk hun etter den argentinske nasjonaldagen, datoen argentinerne begynte opprøret mot den spanske kronen, og navnet er brukt på flere skip i den argentinske marinen gjennom årene.
Beskrivelse
ARA «Veinticinco de Mayo» var av klassen med samme navn som ved siden av ARA «Veinticinco de Mayo» bestod av søsterskipet ARA «Almirante Brown». Begge skipene ble bygget i Italia, noe de bar preg av til tross for store forskjeller fra samtidige italienske kryssere.
Hovedbestykningen bestod av seks 7,5" kanoner plassert parvis i tre tårn, to foran og et på akterdekket. Disse kanonene hadde en rekkevidde på opptil 27 300 m. Sekundærbestykningen var seks 2×4" kanoner som også kunne brukes for luftvern. I tillegg førte hun to triple torpedorør og tolv 21" torpedoer.
Hun hadde opprinnelig katapulten på fordekket og en hangar under dekk med plass for to fly. Hangaren ble ombygd til andre formål i 1937 og i 1939 fikk hun en ny katapult midtskips i stedet. Hun opererte to, disse var opprinnelig av typen Vought O2U Corsair, men ble senere erstattet i kronologisk rekkefølge av Grumman G-5, Supermarine Walrus og Grumman J2F Duck.
Operativ historie
ARA «Veinticinco de Mayo» tilbrakte det meste av sin tjenestetid på øvelsestokt og flåtebesøk. Men under den spanske borgerkrigen ble hun sendt til Alicante, hvor hun lå fra 22. august 1936 til desember, for å ivareta sikkerheten og interessene til argentinske statsborgere.
I 1959 fikk hun status som reserve, og 24. mars 1960 ble hun tatt ut av tjeneste. Hun ble solgt til opphugging i 1962.
Kilder
- M.J. Whitley (1999). «Veinticinco de Mayo Class». Cruisers of World War Two. London: Arms and Armour Press. s. 12-13. ISBN 1-86019-874-0.
Autoritetsdata
