2001: En romodyssé
orig. 2001: A Space Odyssey
Generell informasjon
Genre		Romeventyrfilm,[1] filmatisert litteratur, mysteriefilm, episk film, arthouse science fiction-film
Utgivelsesår		1968
Nasjonalitet		USA, Storbritannia
Lengde		143 min.
Språk		Engelsk
Bak kamera
Regi		Stanley Kubrick[2]
Manus		Arthur C. Clarke, Stanley Kubrick
Tema		Kunstig intelligens, romforskning, AI-opprør, menneskets evolusjon
Basert på		The Sentinel (Arthur C. Clarke),[3] Encounter in the Dawn (Arthur C. Clarke)[4]
Produsent(er)		Stanley Kubrick
Musikk		Richard Strauss, Aram Khatsjaturjan, György Ligeti, Johann Strauss d.y.
Foto		Geoffrey Unsworth[5][6]
Klipp		Ray Lovejoy
Foran kamera
Medvirkende		Keir Dullea, Gary Lockwood, William Sylvester, Douglas Rain, Leonard Rossiter, Margaret Tyzack, Robert Beatty, Sean Sullivan, Ed Bishop, Peter Schiff, Ann Gillis, Vivian Kubrick, Kenneth Kendall, Bill Weston, Alan Gifford, Arthur C. Clarke, Daniel Richter, Terry Duggan, John Ashley
Annen informasjon
Filmformat		Super Panavision 70 2,2:1
Farve/s.hv		Farger
Filmselskap		Metro-Goldwyn-Mayer
Distributør(er)		Metro-Goldwyn-Mayer Turner Entertainment Warner Bros. Home Entertainment Netflix
Budsjett		10 500 000 USD
Totalomsetning		146 000 000 USD (globalt), 60 481 243 USD (USA)[7]
Premiere(r)		9 oppføringer 2. april 1968 (utgivelsessted: Washington D.C.)[8][9][10][11] 3. april 1968 (utgivelsessted: USA)[12][8] 11. april 1968 (utgivelsessted: Johannesburg) 10. mai 1968 (utgivelsessted: London) 12. mai 1968 (utgivelsessted: Storbritannia) 26. juli 1968 (utgivelsessted: Irland) 27. august 1968 (utgivelsessted: Sverige)[13] 11. september 1968 (utgivelsessted: Tyskland)[14] 1968
Utmerkelser		7 oppføringer Oscar for beste visuelle effekter (1968) (vinner: Stanley Kubrick, tema for: Den 41. Oscar-utdelingen) Kansas City Film Critics Circle Award for Best Director (1969) (vinner: Stanley Kubrick) Kansas City Film Critics Circles pris for beste film (1969) David di Donatello for beste utenlandske produksjon (1969) (vinner: Stanley Kubrick) BAFTA Award for Best Sound (1969) Hugo Award for Best Dramatic Presentation (1969) (vinner: Stanley Kubrick, Arthur C. Clarke) National Board of Review: Top Ten Films
Oppfølger		2010: Året vi får kontakt
Eksterne lenker
IMDb

2001: En romodyssé er en britisk-amerikansk science fiction- og mysteryfilm fra 1968 regissert av Stanley Kubrick. Filmens handling begynner i en tid der menneskeheten fremdeles befinner seg på apestadiet. Deretter flyttes handlingen til romalderen.^[15] Et romskip er på vei til planeten Jupiter for å undersøke noen mystiske signaler som de tror kan være tegn på utenomjordisk liv. Hovedrollen spilles av Keir Dullea.

Historien er delvis basert på ulike noveller av medforfatter Arthur C. Clarke, men novellen The Sentinel (1951) gjenkjennes mest. Novellene ble utvidet til en roman som var grunnlag for filmmanuset.^[15] Ut fra samarbeidet mellom Kubrick og Clarke, skapte Kubrick filmen og Clarke skrev romanversjonen. Denne romanen vokste etter hvert til den såkalte Space Odyssey-bokserien.

Filmen bærer preg av å være en kunstfilm, så store deler av den har ingen tydelig handling. Den gir et mer optimistisk inntrykk enn Kubricks foregående filmer.^[15]

2001 har fått mye omtale i sin ettertid og blitt beskrevet som «en nedtelling til morgendagen, et kart over menneskets skjebne, en søken etter det uendelige».

I 1984 kom en oppfølger: 2010: Året vi får kontakt.

David Bowies sang «Space Oddity» var inspirert av filmen.^[16]

Filmens handling begynner millioner av år tilbake - i en tid da menneskene fremdeles befinner seg på et slags apestadium.^[15] Handlingen konsentreres om en slik stamme i deres daglige gjøremål. De har ikke språk og bruker heller ikke redskaper. En dag forskrekkes og forundres de av en diger svart monolitt som står utenfor hulen der de har tilhold. En stund senere begynner de å ta i bruk beinrester som redskap og etter hvert bruker de beinrester som våpen for å bekjempe en annen apestamme.

Filmen gjør deretter et langt hopp fram i tid – til år 1999 og romalderen. Astronauten Heywood er sendt på oppdrag til Månen for å undersøke et nyoppdaget fenomen. En astronautgruppe har funnet en «monolitt». Etter hvert begynner den å sende kraftige signaler mot Jupiter.

Filmens tredje og lengste del utspiller seg to år senere (2001), nærmere bestemt i romskipet Discovery. Romskipet har kursen mot Jupiter, der de skal finne årsaken til signalene fra monolitten. Håpet er at de kanskje kan finne liv utenfor Jorden. Skipet styres av datamaskinen HAL 9000 – en snakkende datamaskin med kunstig intelligens. HAL har kontroll over hele skipet, inkludert tre astronauter som ligger i dvale. Kun to av besetningen om bord, Dave og Frank, er i våken tilstand. Når de nærmer seg Jupiter oppdager de at HAL begynner å oppføre seg merkelig. Blant annet påstår han at det er teknisk feil på en antenne, som ved nærmere undersøkelse viser seg å være helt i orden. Dave og Frank skjønner at noe må gjøres og blir enige om å forsøke å koble ut HAL. Men HAL har øyne og ører over det meste av skipet og etter en stund forårsaker han Franks død mens han er på en romvandring. David drar ut i en romkapsel og forsøker å redde ham, men må innse at hans liv er tapt. Mens dette skjer frakobler HAL oksygentilførselen til de tre som ligger i kunstig dvale. Når David returnerer til moderskipet nekter HAL å åpne porten og avslører at han (HAL) visste at menneskene hadde planlagt å slå ham av. David tar seg deretter inn i skipet gjennom en nødutgang og starter arbeidet med å frakoble HAL. HAL forsøker å overtale ham om å la det være, og etter hvert bønnfaller han David mens han gradvis mister flere og flere funksjoner. Like etter at HAL er helt frakoblet kommer det opp en forhåndsinnspilt video på en monitor med Heywood. Han avslører den egentlige årsaken bak reisen til Jupiter og forteller om mysteriet med monolitten og signalet fra månen til Jupiter. Kun HAL og de tre som lå i kunstig dvale visste den egentlige årsaken til oppdraget.

Fremme ved Jupiters sfære oppdager David en annen monolitt. Denne går i bane rundt Jupiter og er flere kilometer lang. Han reiser ut i en romkapsel for å undersøke gjenstanden nærmere, men i det han nærmer seg havner han inn gjennom en slags "stjerneport". Her gjennomgår han en lang reise og opplever en rekke bisarre kosmologiske fenomener. Etter det befinner han seg i et stort ekstravagant soverom der han får se seg selv i tre ulike faser av livet, som middelaldrende, som eldre mann og døende olding. Med ett står monolitten foran sengen til den døende oldingen og omsider forvandles han til et foster som stirrer ut i verdensrommet og mot Jorden.

Opptakene ble gjort fra desember 1965 til juli 1966 på ulike steder i Skottland, England, Andalucia i Spania samt Arizona og Utah i USA. Studioscenene ble gjort i MGM British Studios og Shepperton Studios (begge i England).^[17] Filmen kostet den gangen 10 millioner dollar å lage og spilte etter et par år inn 16 millioner.^[15]

Den originale versjonen som ble vist på kino har en varighet på 2 timer og 29 minutter, men det eksisterer også en lengre versjon på 2 timer og 41 minutter.^[18]

Stanley Kubrick var allerede sett på som et kommende filmatisk geni da han satte i gang med å produsere denne filmen, men da den først fikk premiere, var mottakelsen heller lunken. En historie forteller for eksempel at en etter en av produsentene reiste seg og gikk under urpremieren av filmen fordi de syntes den var så dårlig. Først ti år senere ble filmen anerkjent som betydningsfull, særlig med tanke på at filmen ble laget før de første måneferdene faktisk fant sted, men også fordi filmen på en fin måte viser det som nå har blitt kjent som internett og handel med betalingskort. Det kanskje beste eksempelet på dette er kritikeren som først slaktet filmen, og som ti år senere roste den opp i skyene.^[19]

Filmen har blitt godt mottatt av kritikerne, noen som gjenspeiles i at den har fått 93 % på Rotten Tomatoes.^[20] De amerikanske anmelderne Roger Ebert og Leonard Maltin gav den begge toppscore.^[21][22]

Kubrick ble tildelt Oscar for beste spesialeffekter. Kubrick ble nominert til Oscar som beste regissør, Kubrick og Clarke ble nominert til Oscar for beste manus. Anthony Masters, Harry Lange og Ernest Archer ble nominert til Oscar for beste scenografi.^[23]

2001 - en romodysse ble opprinnelig dårlig mottatt av kritikerne.^[15] Den ledende amerikanske kritikeren Pauline Kael kalte den en «monumentally unimaginative movie», «a major disappointment» (en stor skuffelse) skrev Stanley Kauffmann og Renata Adler mente den var «utrolig kjedelig» (incredibly boring).^[24] Filmen ble populær blant det yngre publikum og omtales som et kulturelt generasjonsskifte. 2001 ble en kultfilm og i ungdomskulturen på den tiden fremholdt som «den ultimate trip». Filmens abstrakte og formelle preg var typisk for Kubricks oppfatning at film skulle være mer som musikk enn som skjønnlitteratur, tema og innhold var underordnet stemninger og følelser.^[25][26] 2001 reflekterer en slags religiøsitet uten gud og en hovedpersonene i filmen er en datamaskin som er mer menneskelig enn menneskene. Filmen er krevende, ambisiøs og ukonvensjonell: Det er fire løst sammensatt historier og mangler en klassisk dramatisk struktur. Den representerte noe nytt med sine innslag av fantasi og kombinasjon av bilder og musikk. Bare 1/4 av filmen har replikker. Den har innslag satire ved kontrasten mellom romfarernes trivielle oppgaver og verdensrommets poesi. Alain Resnais uttalte at Kubrick fikk tilskueren til å føle at 2001 var en dokumentar.^[27] Kubrick fortalte i et intervju at hensikten med 2001 var å skape en visuell erfaring og overlot til tilskuerne å spekulere over den filosofiske eller allegoriske meningen. Det visuelt storslåtte og spesialeffektene i 2001 la grunnlaget for George Lucas' Star Wars^[28] og 2001 ga tilskuerne en ide om hvordan det ytre rom arter seg. Da amerikanske astronauter ble spurt om utsikten svarte de «som i 2001».^[29][30]

• Douglas Rain, som har stemmen til datamaskinen HAL 9000, besøkte aldri filmsettet.
• Egentlig var det meningen at Discovery-oppdraget skulle gå til planeten Saturn, men effektmakerne kunne ikke lage troverdige ringer rundt planeten. Derfor bestemte de seg for å la oppdraget gå til Jupiter i stedet.
• I en periode skulle datamaskinen ha kvinnelig stemme og hete Athena, men det ble forandret på.
• Datamaskinen HAL 9000 synger sangen «Daisy Bell», som var den første sangen som noensinne ble sunget av en datamaskin – en IBM 7094-datamaskin ved Bell Labs i 1961. Hvis man forskyver hver bokstav i HAL en plass i alfabetet, får vi IBM. Forfatteren Arthur C. Clarke uttalte at dette var helt tilfeldig. Hvis han hadde oppdaget dette før det var for sent, ville han ha forandret på HAL-navnet. HAL står forresten for Heuristic ALgorithmic Computer.
• I filmen brukes noe som ligner på et nettbrett («newspad») som ble realisert over 20 år senere.^[31]
• Et tidlig manusutkast benyttet fortellerstemme.^{[trenger referanse]}
• HALs rolige stemme ble til ved at Douglas Rain sto barføtt på en pute mens han fremførte replikkene sine.
• Arthur C. Clarke og Stanley Kubrick var svært uenige om hvor gammel datamaskinen HAL 9000 skulle være. Kubrick ville at den skulle ha samme alder som et barn, slik at maskinens død ble mer følelsesladd. Derfor ble den 9 år i filmen. Clarke sa at maskinen burde vært mye yngre, fordi det ikke var troverdig at menneskene benyttet seg av en såpass gammel maskin i et så viktig oppdrag. I boka er HAL 4 år gammel. På tross av uenighetene har HAL den samme bursdagen i både filmen og boka: 12. januar.
• Etter å ha sett filmen på Los Angeles-premieren, sa skuespilleren Rock Hudson følgende: «Will someone tell me what the hell this is about?» («Kan noen fortelle meg hva i helvete den handlet om?»)
• HAL 9000's mest kjente replikk er «I'm sorry Dave, but I'm afraid I can't do that»
• Arthur C. Clarke sa en gang: «If you understand '2001' completely, we failed. We wanted to raise far more questions than we answered.» («Hvis du forstår hele '2001', har vi mislyktes. Vi ønsket å stille mange flere spørsmål enn vi svarte på.»)
• Datamaskinen HAL 9000 sier at instruktøren hans var en mann med navn Mr. Langley. I bøkene 2001 og 2010 het han Dr. Chandra. Det gjorde han også i filmen 2010: Året vi får kontakt.
• HAL 9000 fremstår stort sett (utenom at han kontrollerer en del av romskipet og kapselen) som en del røde øyne på forskjellige steder på Discovery one romskipet og romkapselene. Denne ideen er blitt brukt flere ganger siden, blant annet i tegneserien Friminutt og Inspektør Gadget.
• Vivian Kubrick (datteren til regissør Stanley) spiller en liten rolle i filmen. Hun opptrer som datteren til Dr. Floyd.
• Store deler av filmen er uten dialog. Den første replikken som blir sagt, framføres når det har gått hele 25 minutter og 38 sekunder av spilletiden.
• Tulle-arbeidstittelen «How the Solar System was Won» refererer til westernfilmen Vi vant Vesten (How the West Was Won) fra 1962. Den seriøse arbeidstittelen «Journey Beyond the Stars» ble forkastet av Kubrick etter at han så filmen Fantastic Voyage (1966). Han syntes nemlig at den var så elendig at han ville ikke at filmen hans skulle høres ut som den.
• Filmen heter «2001» fordi handlinga foregår i år 2001, og fordi det var det første året på det nye millenniet og århundret. I 1999 holdt forfatteren Arthur C. Clarke en pressekonferanse der han uttalte at vi ikke måtte feire det nye milleniumet i 2000, men heller i år 2001. Dette var rett og slett fordi millenniet ikke startet før i 2001.

• Cook, David: «A History of Narrative Film», W. W. Norton, 2004.
• Tukec & Schneider: «1001 filmer du må se før du dør», Orion 2004.

• (en) 2001: A Space Odyssey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) 2001: En romodyssé på Internet Movie Database
• (no) 2001: En romodyssé hos Filmweb
• (no) 2001: En romodyssé hos Filmfront
• (sv) 2001: En romodyssé i Svensk Filmdatabas
• (da) 2001: En romodyssé i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) 2001: En romodyssé på AllMovie
• (fr) 2001: En romodyssé på Allociné
• (nl) 2001: En romodyssé på MovieMeter
• (en) 2001: En romodyssé på Turner Classic Movies
• (en) 2001: En romodyssé på The Movie Database – film