Öræfajökull er en isdekket vulkan som ligger sørøst på Island, og som glasialt er en sørlig utløper av Vatnajökull. Det er den største aktive vulkanen i landet. På den nordøstre eggen ligger Hvannadalshnúkur som er den høyeste fjelltoppen på Island. Geografisk sett er Öræfajökull å betrakte som en del av isbreenVatnajökull, og området som er dekket av isbre ligger innenfor grensene til Skaftafell nasjonalpark.
Öræfajökull har hatt flere større utbrudd i historisk tid. I 1362 hadde vulkanen et eksplosivt VEI-5-utbrudd der ti km³ tefra bla kastet ut, og et jökulhlaup med en styrke av 100 000 - 250 000 m³ vann per sekund. Det meste av Litla-Hérað-distriktet ble vasket bort av flommen, og resten ble begravet i tefranedfall. Distriktet besto av fire prestegjeld med 400-500 innbyggere. Alle omkom eller ble fordrevet. 16 km av kystlinjen ble endret. Det tok mer enn 40 år før folk igjen slo seg ned i området som etterhvert ble kjent som Öræfi. Navnet betyr bokstavelig talt et område uten havn, men betyr i dag også ødeland på islandsk.[1]
Et utbrudd i august 1727 var mindre, selv om flommen 8. august tok livet av tre personer.[2]
