Åkle er et mønstret, vevd teppe. Ordet åkle kommer av det norrøne áklæði og betyr sengeteppe. Ordet er funnet i bruk i norske kilder fra 1300-tallet.

Kilder viser at åklær i hvert fall har vært i bruk i Norge siden middelalderen.

I Setesdal blir et åkle kalt for ei rugge i Bykle og Valle, og en brosse i Hylestad og Bygland.

Åklær i Norge har blant annet vært i bruk som sengetepper, påsydd skinnfeller, som likkleder, og som pynt og isolering på vegger. Man kan også finne eksempler på at åklær tidlig ble benyttet som kirkekunst, det vil si som utsmykking i kirkerom. Fra 1900-tallet ble åklær stort sett brukt som dekorative bordtepper, sengetepper og veggpryd.

Mønstrene på de ulike gårdene og mindre stedene hadde ofte utspring i områdets mønster. Åklærne var vevd i ulike mønstre som varierte fra sted til sted. Det kunne også være forskjellige vevteknikker, for eksempel rutevev, tavlebragd, rosengang, krokbragd, halvdreiel, skillbragd og dobbeltvev.

• Berit Hilmo (1764–1859) åkleveverske fra Tydal i Trøndelag.
• Audhild Viken, Jølster. Audhild Vikens Vevstove

• Sandstad, Anne Grete (2002): Åklær, å kle ei seng, å veve et åkle. Åkletradisjonen i Sør-Trøndelag. Trondheim. ISBN 82-92305-03-3
• Wang, Marit (1983): Ruteåklær. Bidrag til en karakteristikk, ordning og plassering. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05955-3

• Se åklær i DigitaltMuseum