Vidkun Quisling
Fødd	18. juli 1887 Fyresdal komune
Død	24. oktober 1945 (58 år)
Statsborgar av	Noreg
Parti	Nasjonal Samling
Yrke	politikar, offiser, kollaboratør
Utdanna ved	Krigsskolen Den militære høyskole
Mor	Anna Qvisling
Far	Jon Lauritz Qvisling
Ektefelle	Alexandra Voronin, Maria Quisling
Medlem	Fedrelandslaget Norske Selskab
Verv	Norsk ministerpresident 1. februar 1942–8. mai 1945
Føregangar	Stilling oppretta
Etterfylgjar	Stilling avvikla
Verv	Norsk forsvarsminister 1931–1933
Føregangar	Torgeir Anderssen-Rysst
Etterfylgjar	Jens Kobro
Verv	Leiar av Nasjonal Samling 13. mai 1933 – 8. mai 1945
Føregangar	Stilling oppretta
Etterfylgjar	Stilling avvikla
Alle verv	Norsk forsvarsminister (1931–1933) Ministerpresident (1942–1945) Legasjonssekretær (1919–) regjeringssjef (1940–1940)

Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (18. juli 1887–24. oktober 1945) var ein norsk politikar og offiser. Han prøvde å styra Noreg under den andre verdskrigen frå 9. april 1940 til 8. mai 1945. Maktstillinga hans var tufta på samarbeid med den tyske okkupasjonsmakta. Quisling var leiar eller «førar» for partiet Nasjonal Samling. Partiet vart skipa etter mønster av det tyske nazipartiet NSDAP.

Etter den andre verdskrigen har ordet «quisling» vorte brukt likt med landssvikar i mange europeiske språk.

Quisling var først på 1920-talet med Fridtjof Nansen i Russland for å utføre humanitært arbeid, ettersom han snakka russisk. Seinare vart han forsvarsminister i ei Bondeparti-regjering.^[1]

I 1939 vitja han Adolf Hitler i Berlin for å åtvara Hitler om at britane ville okkupera Noreg, i tillegg lova han støtte til tyskarane dersom dei okkuperte landet.^[2]

Quisling er rekna for å vera den fyrste til å utføra eit kuppforsøk ved hjelp av radio. 9. april 1940 troppa han opp i Norsk rikskringkasting (NRK) og las opp eit skriv om at han danna ny regjering. Kong Haakon VII, stortinget og Johan Nygaardsvold si regjering hadde på grunn av det tyske åtaket flykta nordover mot Elverum. Regjeringa til Quisling hadde lite oppslutnad i folket. Etter fem dagar vart ho avsett og Josef Terboven vart innsett som tysk styrar.

I februar 1942 fekk Quisling tittelen ministerpresident. Han skipa ei regjering med folk frå Nasjonal Samling. I røynda var det tyskarane og deira Reichskommisar Terboven som sat med overordna makt.

Quisling vart dømd for landssvik og avretta ved skyting etter krigen i 1945.^[3]

Quisling budde ei tid i Villa Grande på Bygdøy i Oslo. Bygningen huser no Holocaustsenteret i Oslo.

Maria Vasilijevna, Quisling si russiske kone, budde i Oslo fram til ho døydde i 1980. Dei hadde ingen born.

• Regjeringa Quisling I
• Regjeringa Quisling II
• Universismen

• Dahl, Hans Fredrik (1991): Quisling - En fører blir til. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-15632-0 / ISBN 82-574-0904-9
• Dahl, Hans Fredrik (1992): Quisling - En fører for fall. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-16960-0 / ISBN 82-574-0978-2
• Høidal, Oddvar (1988): Quisling. En studie i landssvik. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18401-3
• Quisling, Vidkun (1987): Vidkun Quislings forsvarstale i lagmannsretten 1945. Oslo: Historisk Forlag. ISBN 82-90181-10-8
• Borgen, Per Otto (1999): Norges statsministre. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22389-3
• Else Margarete Barth. 1996. Gud, det er meg : Vidkun Quisling som politisk filosof . Oslo: Pax Forlag A/S. ISBN 82-530-1803-7
• Else Margarete Barth. 2003. A Nazi interior : Quisling's hidden philosophy (revidert og utvida engelsk versjon av boka Gud, det er meg, utgjeve av Pax Forlag A/S Oslo i 1996). Frankfurt am Main: Lang. ISBN 3-631-50816-6 - ISBN 0-8204-6431-7