Pyritt |
Pyritt-krystallar |
|
Generelt |
---|
Kategori | Sulfidmineral |
---|
Kjemisk formel | FeS2 |
---|
Strunz-klassifisering | 02.EB.05a |
---|
Dana-klassifisering | 2.12.1.1 |
---|
Krystallsymmetri | Isometrisk diploidal Romgruppe: Pa3 H-M-symbol: 2/m3 |
---|
Einingscelle | a = 5.417 Å, Z=4 |
---|
Identifikasjon |
---|
Molekylvekt | 119.98 g/mol |
---|
Farge | bleik messinggul refleksjon; vert mørkare når han er matt og iriserande |
---|
Krystallform | Kubiske sider, kan vere stripete, men òg ofte åttesidig og pyritoeder. Ofte samanvaksen, massiv, strålande, korna, kuleforma og stalkittisk. |
---|
Krystallsystem | Isometrisk |
---|
Tvilling | Penetrasjon- og kontrakt tvilling |
---|
Kløyv | Utydeleg på {001}; delingar på {011} og {111} |
---|
Brot | Særs ujamn, stundom muslig |
---|
Fastleik | Sprø |
---|
Mohs hardleiksskala | 6–6,5 |
---|
Glans | Metallisk, funklande |
---|
Strekfarge | grønaktig-svart til brunsvart |
---|
Transparens | Ugjennomsiktig |
---|
Spesifikk vekt | 4,95–5,10 |
---|
Tettleik | 4,8–5 g/cm3 |
---|
Smeltbarheit | 2,5–3 til ei magnetisk lita perle |
---|
Oppløyselegheit | Uoppløyseleg i vatn |
---|
Andre eigenskapar | paramagnetisk |
---|
Kjelder | [1][2][3][4] |
Svovelkis eller pyritt er eit mineral med kjemisk formel FeS2. Svovelkiskrystallar er vanlege, og finst helst som kubar (ofte med striper) eller som pentagondodekaeder, men også i andre former og kombinasjonar. Tvillingar, trillingar osb. er vanlege. Fargen er bleik messinggul, (ganske lik fargen til gull) svovelkis blir ofte forveksla med gull av mindre erfarne gullgravarar.
Fysiske eiganskapar
Hardleik 6-6,5, altså betydeleg hardare enn chalkopyritt og gull. Svært sprø med ujamt/musleg brot og utydeleg kløyvd. Streken er svart-grøn. Ved oppvarming blir svovelkis/pyritt svakt magnetisk og utskiller SO2.
Førekomst
Svovelkis er det mest utbreidde sulfidet i naturen.
Bruk
Svovelkis blir brukt i industriell samanheng til å produsere svovelsyre. (H2SO4)
Kjelder
Bakgrunnsstoff