Stokes-lova er eit uttrykk for den motstanden ei kule møte når ho rører seg gjennom ei væske, og straumen er laminær. George Gabriel Stokes utleidde uttrykket i 1851:^[1]

${\displaystyle F_{d}=6\pi \,\mu \,R\,v_{s}\,}$

der:

• F_d er friksjonskrafta - kjend som Stokes-motstanden – som verkar på i grenseflata mellom væska og partikkelen (i N),
• μ er dynamisk viskositet (N s/m²),
• R er radiusen til kula (i m), og
• v_s er sleppehastigheita til partikkelen (i m/s).

Om partiklane fell i den viskøse væska på grunn av si eiga vekt, då vil ein terminalfart, kjend som sleppehastigheita, nådd når denne friksjonskrafta kombinert med oppdrifta nøyaktig balanserer tyngdekrafta. Sleppehastigheita som oppstår er gjeven av:^[2]

${\displaystyle v_{s}={\frac {2}{9}}{\frac {\left(\rho _{p}-\rho _{f}\right)}{\mu }}g\,R^{2}}$

der:

• v_s er sleppehastigheita (m/s) (vertikalt nedoverretta om ρ_p > ρ_f, oppoverretta om ρ_p < ρ_f ),
• g er tyngdeakselerasjonen (m/s²),
• ρ_p er massetettleiken til partiklane (kg/m³), og
• ρ_f er massetettleiken til væska (kg/m³).

Stokes-lova nyttar seg av følgjande krav for korleis ein partikkel oppfører seg i væska:

• Laminærstraum
• Kuleforma partiklar
• Homogent (uniform samansetnad) stoff
• Glatt overflate
• Partiklane vekselverkar ikkje med kvarandre.