|
Selen
|
|
| Generelle eigenskapar
|
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
|
Selen, Se, 34
|
| Kjemisk serie
|
Ikkje-metall
|
| Gruppe, periode, blokk
|
16, 4, p
|
| Tettleik, hardleik
|
4,81 kg/m3, 2,0 (ikkje SI)
|
| Utsjånad
|
Grått, metallglinsande
|
| Atomeigenskapar
|
| Atommasse
|
78,96 u (ikkje SI)
|
| Atomradius (berekna)
|
115 (103) pm
|
| Kovalent radius
|
116 pm
|
| Ioneradius
|
64; 184 pm (ladning: +4; −2)
|
| van der Waals radius
|
190 pm
|
| Elektronkonfigurasjon
|
[Ar]
|
| Elektron per energinivå
|
2, 8, 18, 6
|
| Oksidasjonstrinn (oksid)
|
−2, +2, +4, +6 (sterk syre)
|
| Krystallstruktur
|
Heksagonal
|
| Fysiske eigenskapar
|
| Tilstandsform
|
Fast stoff
|
| Smeltepunkt
|
494 K (221°C)
|
| Kokepunkt
|
957,8 K (684,6°C)
|
| Molart volum
|
16,42 cm3/mol
|
| Fordampingsvarme
|
95,48 kJ/mol
|
| Smeltevarme
|
6,694 kJ/mol
|
| Damptrykk
|
0,695 Pa ved 494 K
|
| Ljodfart
|
3350 m/s ved 20 °C
|
| Diverse eigenskapar
|
| Elektronegativitet
|
2,55 (Paulings skala)
|
| Spesifikk varmekapasitet
|
25,363 J/(kg·K)
|
| Elektrisk konduktivitet
|
10−10 MS/m
|
| Termisk konduktivitet
|
0,519 W/(m·K)
|
| Ioniseringspotensial
|
941,0 kJ/mol
2045 kJ/mol
2973,7 kJ/mol
4144 kJ/mol
|
| Mest stabile isotopar
|
Iso-
top
|
Naturleg
førekomst
|
Halverings-
tid (ikkje SI)
|
NM
|
NE MeV
(ikkje SI)
|
NP
|
|
| | 72Se | (kunstig) | 8,4 døgn | ε | (?) | 72As |
| 74Se | 0,87% | (stabilt) |
| 75Se | (kunstig) | 119,779 døgn | ε | (?) | 75As |
| 76Se | 9,36% | (stabilt) |
| 77Se | 7,63% | (stabilt) |
| 78Se | 23,78% | (stabilt) |
| 79Se | (kunstig) | 1,13 mill. år | β− | 0,151 | 79Br |
| 80Se | 49,61% | (stabilt) |
| 82Se | 8,73% | 1,08·1020 år | 2·β− | 2,995 | 82Kr |
|
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt
|
Selen er eit ikkje-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Se og atomnummer 34. I periodesystemet er selen plassert i Gruppe 16.
Viktige sambindingar
Vanlege oksidasjonstal for selen i sambindingar er 6, 4, 2 og -2. Selen dannar mellom anna fluorid, klorid, bromid, oksid og sulfid.
Bruk av selen
Selen vert brukt i rustfritt stål.
Grunnstoffet kan brukast i glasproduksjon.
Biologisk rolle
Selen er eit essensielt sporstoff.[1] Selen finst i den 21. aminosyra, selenocystein, som det finst ein kode for i den utvida genetiske koden.[2][3] Protein som inneheld selenocystein vert kalla selenoprotein, og frå pattedyr er det kjent 25 slike; alle sterkt konserverte.[2] Dei fleiste gena for selenoprotein vert uttrykte i skjoldkjertelen, og mengda selen er her i stor grad uavhengig av mengda selen innteken gjennom maten.[1]
Det er eit smalt område mellom for lite og mykje selen i kroppen; i for store mengder er selen giftig.[2]
Kjemiske sambindingar med selen kan vera giftige.[4]
Sjå også
Kjelder
- ↑ 1,0 1,1 Schomburg, Lutz (2012). «Selenium, selenoproteins and the thyroid gland: Interactions in health and disease». Nature Reviews Endocrinology 8 (3): 160–171. PMID 22009156. doi:10.1038/nrendo.2011.174.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Chambers, Ian G.; Ratan, Rajiv R. (2024). «Selenium abandons selenoproteins to inhibit ferroptosis rapidly». Nature Metabolism 6 (2): 200–202. PMID 38351123. doi:10.1038/s42255-024-00980-6.
- ↑ Ambrogelly, Alexandre; Palioura, Sotiria; Söll, Dieter (2007). «Natural expansion of the genetic code». Nature Chemical Biology 3 (1): 29–35. PMID 17173027. doi:10.1038/nchembio847.
- ↑ «selenforbindelser» i Store norske leksikon, snl.no. Henta 6. juli 2024.
Bakgrunnsstoff
|
|
