| John Tyndall |
![]()
|
|
| Fødd | 2. august 1820
Leighlinbridge i County Carlow i Irland |
|---|
| Død | 4. desember 1893 (73 år)
Haslemere i Surrey i England |
|---|
| Nasjonalitet | Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland |
|---|
| Område | Fysikk, kjemi |
|---|
| Yrke | fysikar, glasiolog, fjellklatrer, oppfinnar, filosof, skribent, universitetslærar |
|---|
| Institusjonar | Royal Institution |
|---|
| Alma mater | Universitetet i Marburg |
|---|
| Doktorgradsrettleiar | Michael Faraday
Friedrich Stegmann
Robert Wilhelm Bunsen |
|---|
| Kjend for | Atmosfæren, fysikkutdanning,
Tyndall-effekten, diamagnetisme,
infraraud stråling, tyndallisering |
|---|
| Ektefelle | Louisa Charlotte Tyndall |
|---|
| Medlem | Royal Academy
Kungliga Vetenskapsakademien
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Det bayerske vitskapsakademiet |
|---|
John Tyndall (2. august 1820–4. desember 1893) var ein irsk fysikar.
Han etterfølgde i 1855 Michael Faraday som professor ved the Royal Institution i London. Forelesningane hans her, som han illustrerte med eksperiment, står som nokre av dei beste i sitt slag. Saman med venen sin Thomas Henry Huxley medverka Tyndall sterkt til å spreie kjennskapar om nye ider i naturvitskapane. Arbeidet hans var innan optikk, varmelære, diamagnetisme og termoelektrisitet. I mange år på rad vitja han Sveits for å studere isbrear og bidrog til forklaringa på rørsla deira.
Kjelder
- «John Tyndall» (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 10. november 2013.
Bakgrunnsstoff
.jpg)
