Dukkpetrellar
Smalnebbdukkpetrell Pelecanoides urinatrix
Systematikk
Rike:	Dyr Animalia
Rekkje:	Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje:	Virveldyr Vertebrata
Klasse:	Fuglar Aves
Overorden:	Aequornithes
Orden:	Stormfuglar Procellariiformes
Familie:	Dukkpetrellfamilien Pelecanoididae
Slekt:	Dukkpetrellar Pelecanoides Lacépède, 1799

Dukkpetrellar (Pelecanoides) er ei biologisk slekt av sjøfuglar i stormfuglfamilien, ein familie som saman med albatrossfamilien og stormsvalefamilien utgjer ordenen stormfuglar, Procellariiformes.

Det er til saman fire artar i denne slekta, og dei fire artane er innbyrdes mykje like og særs vanskelege og skilje, kjenneteikn er berre små skilnader i farger på fjørdrakta og i nebbkonstruksjonen. Dette er alkefuglliknande, små petrellar som lever på sørlege hav. Likskapen med alkefuglane skuldast konvergent evolusjon, begge fuglegruppene beitar under havoverflata, men nokre forskarar har tidlegare ymta om at likskapane kan slektskapar.

Dukkpetrellar er små petrellar som måler mellom 19–23 cm og veg mellom 120-200 gram. Dei fire artane er svært like i utsjånad, og vanskelege å artsfastsetje når dei ligg på sjøen. Dei er best åtskilte av storleiken og på nebbforma. Fjørdrakta skin i svart på oversida og er kvit på undersida. Vengene er korte, spesielt med omsyn til den totale kroppsstorleiken, og blir brukte i eit svært karakteristisk flyging med summande lyd. Denne flyginga går lågt over vatnet, og dukkpetrellar vil flyge gjennom bølgjetoppar utan avvik frå flygeretninga. I vatnet er vengene halvt samanfolda og blir brukte som padleårer for å drive fuglen fram etter bytet.

Jamført med andre stormfuglar, er dukkpetrellane dårlegare flygarar, men betre tilpassa livet på og under havoverflata. To av dei fire artane i slekta, humboldtdukkpetrell og magellandukkpetrell, har eit svært avgrensa leveområde, ved kysten av Sør-Amerika, medan dei to andre artane kortnebbdukkpetrell og smalnebbdukkpetrell har eit vidt leveområde i hava i sør, dei hekkar på New Zealand, sub-antarktiske øyar i Indiahavet og øyar i det Sør-Atlanteren som Tristan da Cunha.

Føda til dukkpetrellane er små krepsdyr, slik som hoppekreps og amphipoda Themisto gaudichaudii. Dei tar òg småfisk og blekksprut. Dei har fleire tilpassingar for å vere gode fiskarar, slik som korte kraftige venger, ein strupepose for lagring av mat, og nasebora har opninga opp heller enn fram som på andre stormfuglar.

Dukkpetrellane er kolonirugarar på øyar. Dei legg eitt kvitt egg i ei hòle i mjuk jord. Dei er nattaktive. Perioden frå klekking til ungane kjem på vatnet er på rundt 45 - 60 dagar, men når ungane er komne ut på havet kan dei klare seg på eige hand.

To artar i dukkpetrellslekta er blant dei mest talrike i verda, kortnebbdukkpetrell og smalnebbdukkpetrell har fleire millionar par kvar. Humboldtdukkpetrellen derimot er trua av guanoutvinning, introduserte artar og klimaendringar, og er oppført som ein truga art.

Dei fire artane i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2016^[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:^[2]

• Humboldtdukkpetrell, Pelecanoides garnotii, Peruvian Diving-Petrel, EN, Lesson, 1828
  Hekkar på øyar utanfor Peru og nordlege Chile^[3]
• Smalnebbdukkpetrell, Pelecanoides urinatrix, Common Diving-Petrel, LC, Gmelin, 1789
  Sørlege Atlanteren med Falklandsøyane, sørlege Indiahavet og frå austre Australia til havet rundt New Zealand^[4]
• Kortnebbdukkpetrell, Pelecanoides georgicus, South Georgia Diving-Petrel, LC, Murphy & Harper, 1916
  Sirkumpolar, nordlege Sørishavet^[5]
• Magellandukkpetrell, Pelecanoides magellani, Magellanic Diving-Petrel, LC, Mathews, 1912
  Hava rundt sørspissen av Sør-Amerika^[6]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Dukkpetrellar