Han var sønn av Carl Peter Fredrich Guise Salicath (1860–1920) og Emilie Constanse Pauline Schau (1862–1942). Faren var kaptein i militæret. Etter oppveksten i Bergen begynte han i 1903 på Den kongelige tegneskole i Kristiania og studerte videre hos Kristian Zahrtmann i København fra 1906. Salicath ble med i «De 13» og fikk pengestøtte av kunstsamleren Christian Tetzen Lund (1852–1936). Fra 1911 studerte han også i Paris.
Kunstnerisk virke
I 1910 holdt han separatutstilling hos Blomqvist i Oslo.[6] Kunstkritikersignaturen b. i Morgenbladet var forbeholden i sin omtale av de utstilte arbeidene; kritikeren mente at Salicath hadde utviklet seg positivt siden sin forrige utstilling, men at han ennå var kunstnerisk umoden.[7] Et gjennomgangstema i omtalen av hans utstilte arbeider tidlig på 1910-tallet var at man så en klar påvirkning fra maleren Ludvig Karsten[7]; den kjente kritikeren Jappe Nilssen skrev i anledning en ny separatutstilling hos Blomqvist høsten 1911 at Karsten riktignok var et godt forbilde for en ung kunstner, men han savnet Salicaths egen personlighet i bildene der Karsten-innflytelsen var mest markant. Jappe Nilssen avrundet likevel med å anbefale leserne å merke seg denne kunstneren: «Hver ny utstilling av ham betegner ny landevinning for hans kunst.»[8] Jappe Nilssen var en innflytelsesrik kritker som også kunne være svært infam i sine anmeldelser, og han var derfor en meget omstridt skikkelse i kunstkretser. Utover på 1910-tallet skrev han flere anmeldelser der han ikke var nådig mot visse av Salicaths bilder, men han fastholdt at han hadde stor tro på Salicaths kunstneriske evner, som bare måtte få tid til å utvikle seg.
Ved siden av sin egen kunstneriske virksomhet ble Salicath etter hvert lærer ved Statens Kunst- og Håndverksskole i Oslo. Han påtok seg også utsmykningsoppdrag, og stod blant annet for utsmykning av interiøret til badehotellet Strand Hotell, Fevik i Grimstad, som stod ferdig i 1937.[9][10] På 1930-tallet var han også leder for Kunstnerforeningen.
Salicath leverte bidrag til matspalter i diverse aviser, og utga også to kokebøker: Matstell i hytta og byssa (1926)[11] og Så spiser vi litt : matsnakk med opskrifter (1937)[12].
Musikalsk interesse og virke
Ellers var han glad i å danse og spilte piano, og komponerte også små stykker.
^Kunst og program. Dagbladet. 1. september 1910. «Den unge maler Ørnulf Salicath aapner idag en separatutstilling hos Blomqvist.»
^abb. (3. september 1910). Hos Blomqvist. Morgenbladet. «Ørnulf Salicath er kommet sig ganske godt siden sidst. Han har faat mere Kraft i Farverne og Fasthet i Stoffet. (---) Videre dypt stikker ikke den unge Maler endda. Kan han med større Modenhet bli kvit alle Fagter og Kunster tør man vente videre Fremskridt for hans Kunst.»
^Nilssen, Jappe (19. september 1911). Hos Blomqvist. Dagbladet.
