Île de la Cité er en øy i Seinen og tjener som Paris' geografiske og historiske sentrum, bebygd omkring 300 f.Kr. av en gallisk stamme, parisii.[1]
I 52 f.Kr. ble stedet erobret av Julius Cæsars tropper, og i Romerriket ble det kalt Lutetia, på fransk Lutèce,[2] en standard garnisonsby. Blant annet ble det reist en festning, som fra 508 ble sete for merovingerkongene. Disse ble i sin tur avløst av grevene av Paris, fra 987 konger av Frankerriket.
Som hovedstad i det frankiske riket undergikk Paris store forandringer. På Île de la Cité ble det reist en rekke store byggverk. Av disse står Notre-Dame, Sainte-Chapelle og fengselet Conciergerie i dag.
Resten av den eldre bebyggelsen ble sanert av baron Haussmanns byplan fra tidlig på 1800-tallet og erstattet av fire store bygningskomplekser som er sete for fransk rettsvesen. Ett av de få byggene Haussmann sparte, er den gotiskekatedralenNotre Dame. Et annet er La Chapelle inne i justisdepartementet, som fremdeles er utsmykket med sine originale blyglassvinduer fra 11- og 1200-tallet.
Det går ti broer[3] fra elvebredden til Île de la Cité, medregnet en bro forbundet med Île Saint-Louis:
Pont Saint-Louis (fotgjengersone, mellom Île de la Cité og Île Saint-Louis)
