Hun var datter av Svend Jørgen Gjems (1832–) og Johanne Rolfsen (1837–).[4] Faren var kjøpmann i Kongsvinger, de fikk mange barn og flyttet til Kristiania da Ågot var omkring åtte år.[5]
Som skuespiller var Ågot Gjems tilknyttet Christiania Theater i omtrent seks år, der hun debuterte 1880 i Thomos Mortons «Den hjemkomne Nabo», iscenesatt av den danske litterat Niels Thorup Bruun,[6] og hvor hun i 1883 spilte rollen som Petra i uroppføringen av Henrik IbsensEn folkefiende.[7]
Hun giftet seg 1883 med Alfred Selmer (1851–1919) av Selmer-slekten, som var distriktslege i Balsfjord. Ekteparet bodde i Balsfjord i nitten år, før de flyttet til Ås sørom Oslo i 1902. De fikk åtte barn. Av de fem barna som vokste opp var sangerinnen Tordis Gjems Selmer, skuespiller Alfred Gjems Selmer og skuespiller og forfatter Lillemor von Hanno. Året 1919 ble et tapets år for henne; i januar døde sønnen Alfred i spanskesyken, og i juni døde mannen Alfred etter en sykkelulykke.[8]
Forfatterskap
Ågot Gjems Selmer og hennes datter Tordis fotografert i 1911 av Gustav Borgen. Bildet befinner seg i Norsk Folkemuseums samlinger.
Ågot Gjems Selmer baserte flere av sine bøker på doktorfamiliens liv oppe i det høye nord (Smaapigernes bog, Lillemor, Mor fortæller). Barneboken Da mor var liden bygget imidlertid på minnene fra hennes egen oppvekst på Kongsvinger. Hun skrev til sammen ti bøker, som ble oversatt til en rekke språk.
^Ifølge notisen Dr. Selmer i Aas omkommet ved et cykkeluheld i Aftenposten den 27. juni 1919, var det sykkelens gaffel som knakk, og Alfred Selmer brakk nakken i fallet fra sykkelen. Etter å ha blitt sendt med jernbane til Kristiania, utåndet han på Rikshospitalet.
Litteratur
Ingun Aastebøl: Ågot Gjems Selmer : et forfatterskap med morsrollen i sentrum – hovedoppgave i norsk, 1990
