Zarifa Ghafari

Zarifa Ghafari
Født1992Rediger på Wikidata
Kabul[1]
BeskjeftigelseAktivist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedPunjab-universitetet (20092015) (studieretning: samfunnsøkonomi, akademisk grad: mastergrad)[1]
NasjonalitetAfghanistan
Utmerkelser100 Women (2019)[2]
International Women of Courage Award (2020)[3]
Nettstedzarifaghafari.com Rediger på Wikidata

Zarifa Ghafari (Pashto: ظریفه غفاری‎ ) er en afghansk menneskerettighets­aktivist og politiker.[4] Hun ble utnevnt til ordfører i Maidan Shahr, hovedstaden i Vardak-provinsen 15. desember 2018, og har fungert i vervet siden mars 2019.[5][4] Med sine 26 år var hun den yngste kvinnelige ordføreren i landet, og en av svært få kvinner som i det hele tatt innehar et så høyt kommunalt verv.

Ghafari er blitt kjent som en forkjemper for afghanske kvinners rettigheter.[6]

Bakgrunn

Zarifa Ghafaris far var soldat og hennes mor fysiker, og hun har syv yngre søsken. I 1996, da hun var fire år gammel, kom taliban til makten i Afghanistan, og en nabo lærte henne engelsk; det var først da familien var flyttet til provinsen Paktia i den østlige delen av landet, at hun som tolvåring kunne begynne på en skole. Paktia befolkes overveiende av pashtuner, den samme folkegruppen familien hennes tilhører. Hun var eneste jente på skolen. Efter fullført skolegang tok hun en grad i samfunnsøkonomi ved Punjab-universitetet i Lahore, Pakistan.

Karriere

Takket være inntekter hun hadde ved siden av studiet bygget hun opp den ideelle organisasjonen Assistance and Promotion of Afghan Women (APAW) og grunnla radiosenderen Peghla FM i Vardak-provinsen.

Som eneste kvinne blant 138 kandidater søkte hun om ordførerposten i Maidan Shar, som myndighetene hadde utlyst offentlig. Afghanistans riksregjering rekrutterer ordførere ved hjelp av egnethetsprøver for å redusere omkostninger ved valg og faren for attentater. I juli 2018 ble hun offisielt utnevnt til stillingen av daværende president Ashraf Ghani.[7] Imidlertid førte innsigelser fra sentralt plasserte politiske menn til at hun ikke kunne tiltre embedet før ni måneder senere.[8]

Den første dagen i embedet ble hun møtt av en forsamling av rasende menn som hadde bevæpnet seg med kastevåpen og stokker for å hindre en kvinne å innta ordførerens kontor, slik at hun har måttet utøve sitt embede fra Kabul.[9]

Hun er en av svært få kvinnelige ordførere i Afghanistan, og i en alder av 26 var hun den yngste som er blitt utnevnt til embedet. Hun er kjent for sin innsats for kvinners rettigheter.[10] Ghafari ble kåret til en International Woman of Courage i 2020 av USAs utenriksminister.[11]

Referanser

  1. ^ a b afghan-bios.info, verkets språk engelsk, www.afghan-bios.info, oppført som Zarifa Ghafari[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?, www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.state.gov[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Zarifa Ghafari». Database of Afghan Biographies (på engelsk). www.afghan-bios.info. Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 6. mai 2021. 
  5. ^ «ROKH: Interview with Zarifa Ghafari, the Mayor of Maidan Wardak province» (på engelsk). Ariana News. Arkivert fra originalen 17. februar 2020. Besøkt 20. november 2019. 
  6. ^ «Education Is the Key to Empowering Afghan Women». thediplomat.com (på engelsk). Besøkt 20. november 2019. 
  7. ^ «Female Mayor in Afghanistan Anticipates Her Impending Assassination» (på engelsk). The Realist Woman. 23. oktober 2019. Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  8. ^ «Newly-appointed female Afghan mayor barred from taking office» (på engelsk). Khaama Press News Agency. 16. januar 2018. Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  9. ^ «»Frauen sage ich: Seid mutig. Aber bleibt am Leben«» (på tysk). Der Spiegel. 7. mai 2021. Arkivert fra originalen 10. juli 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  10. ^ «Education Is the Key to Empowering Afghan Women». thediplomat.com (på engelsk). Besøkt 20. november 2019. 
  11. ^ «2020 International Women of Courage Award». United States Department of State (på engelsk). Besøkt 13. mars 2020. 

Eksterne lenker