Yvette Baker hadde en lang og innholdsrik karriere som orienteringsløper. Hun debuterte i VM i orientering allerede i 1983. Hennes eneste løp dette mesterskapet var en etappe på det britiske stafettlaget som ble nummer syv på stafetten. Hun slo for alvor gjennom i 1993, da hun under verdensmesterskapet i West Point i New York, tok bronse på langdistansen. Dette var Storbritannias første medalje i et verdensmesterskap i orientering. Baker, som på denne tiden het Hague, fulgte opp i tyskeDetmold to år senere. Da tok hun sølvmedalje både på kort- og langdistanse. På langdistansen delte hun sølvet med finskeEija Koskivaara. I 1998 tok briten sin første og eneste verdenscupseier da hun på hjemmebane i Lake District i Storbritannia gikk til topps på langdistanse under sesongens tredje verdenscuprunde. I 1999 ble hun tidenes første britiske verdensmester da hun vant gull på kortdistanse på hjemmebane i skotskeInverness. Baker vant foran regjerende mester på distansen, Lucie Böhm og tysk-norske Frauke Schmitt Gran. Dette ble også siste VM-medalje for Baker, som deltok i samtlige ti verdensmesterskap fra 1983 til 2001.
Fra EM-sammenheng har Baker bronsemedalje på langdistanse og stafett fra ukrainskeTruskavets i 2000 som beste resultat. Ettersom EM ble gjennoppstartet i 2000 og Baker ga seg på toppnivå etter 2001-sesongen, ble mesterskapet i Ukraina hennes eneste europamesterskap. Baker var på pallen i verdenscupen totalt seks ganger. Hun ble nummer tre i verdenscupen sammenlagt i 1992 og nummer to i 1994.
Sammen med sin norske klubb, Bækkelagets SK, var hun med å vinne orienteringsverdens største klubbstafett, Venla, i 1996 og 1997.
