Torget er oppkalt etter kjøpmann, grosserer og stortingsrepresentant Jørgen Young som eide Youngsløkken som gaten går over. Gaten og torget fikk navn i bystyret 2. februar 1951. Fra 1852 til 1951 het det Nytorvet, selv om det alltid ble kalt Youngstorget på folkemunne.
Torget er i dag hovedtorget i Oslo hvor det blir solgt grønnsaker, frukt og bær og en fast dag i uken er eggselgerne på plass. I sommerhalvåret er det også boder med blant annet souvenirer og solbriller til salgs.[2] Fra 2015 arrangeres julemarked der i desember.[3]
Historie
Torget ble etablert i 1846 for å ta hånd om torghandelen i byen og ta over deler av aktiviteten som inntil da hadde gått for seg på Stortorvet. Området var på dette tidspunkt nærmest en grusplass på leiregrunn.[4] Meningen var at bøndene skulle selge landbruksproduktene sine her, men torget utviklet seg til å bli et sted de solgte kyr.[5] Dette endret seg etter hvert utover i 1850-årene.
Rett inntil torget lå Vaterland kirkegård for fattigvesenet frem til 1811.[6] I årene 1862-66 bygde kommunen politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten.
Bygninger rundt torget
Basarhallene på Youngstorget som lå der Folketeatret ligger nå. Fontenen til venstre i forgrunnen ble satt opp på torget i 1880.[5] Bildet er fra rundt 1890-1900.
Youngstorget nummer 1 er en bygård i mur fra rundt 1870–1900 med tilhørende bakgård.[7]
Den ligger på samme side som Folketeaterbygningen, på hjørnet mot Youngs gate. Fremskrittspartiet hadde lokaler i gården frem til det flyttet til Karl Johans gate.[5] Gården med bakbygning er lokalt listeført som bevaringsverdig og er oppført som kulturminne.[8]
Hjørnebilde av Stensbakgården i Youngstorget nummer 5.
Der Folketeaterbygningen ligger lå det basarhaller tidligere; tre bygninger ved siden av hverandre; Thaulowbasaren, Gjerdrumbasaren og Glasshusene. I kjelleren under den ene basaren var det innredet en stor ølhall, hvor det var opptredener av blant annet visesangere. Initiativet til dette var tatt av maleren Frits Thaulow. Basarhallene ble revet i begynnelsen av 1930-årene for å gi plass til Folketeatret.[10]
Både nummer 3 og nummer 4 var opprinnelig bygårder i mur fra rundt 1870-1900.[7] Nummer 3 er en hjørnegård som ligger på samme side som Folketeatret med den ene siden ut mot Pløens gate/Eva Kolstads gate. Bygningen var gullistet,[11] men ble revet i 2017. Nummer 4 ligger på den andre siden ved Torggata og er oppført som kulturminne.[12][13]
Den gamle politistasjonen, tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, oppført 1866 med basarene under.
Foto: Kjetil Ree
Tvers overfor nummer 4 på den andre siden av Torggata ligger Stensbakgården i nummer 5. Den er opprinnelig fra 1898 og er tegnet av Kristen Rivertz.[7] Dette er en av de mange kjente forretningsgårdene i Oslo av Rivertz på 1890-tallet.[14]
Den er kalt opp etter Petter Stensbaks jernvarehandel som lå i bygningen fra 1924. Gården brant to ganger på 1990-tallet og ble gjenreist bak den gamle rehabiliterte fasaden. Arkitekt for prosjektet var Eivind Eriksen.[5] Bygningen er et kulturminne.[15]
På en høyde over plassen - tvers overfor Folketeatret - ligger den tidligere politistasjonen Møllergata 19. Bygningen var den første som kom på plass etter at torget var blitt anlagt i 1846. Byggeperioden varte fra 1862 til 1866. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, som også sto for en utvidelse av bygget i 1877.[16]
Møllergata 19 fungerte som politistasjon frem til det nye Grønland politistasjon sto ferdig i 1978.[17]
Nummer 19 og øvrige områder i Regjeringskvartalet er kulturminner.[18]
Nordan har også tegnet basarene, som ligger under på gatenivå, med åpne buer mot Youngstorget. Basarene kalles Youngstorgets basar, eller Nytorvets basar, og er fra samme periode som utvidelsen av Møllergata 19. Det hadde 40 rom da bygget var nytt. Meningen var at basarene skulle fungere som avlasting for Basarene ved Oslo domkirke.[10] Basarhallane er også et kulturminne.[19] Basarene har adresse Youngstorget 6.
Dagens Folkets Hus har adresse Youngs gate 11, og ble reist i to byggetrinn etter tegninger av Knut Knutsen.[20]
Huset er administrasjonsbygg for LOs sekretariat, og for flere fagorganisasjoner. Det er lokalt listeført som kulturminne.[21]
Fredsmonumentet
Etter oppussing av torget i 1990-årene ble det utplassert en bauta for fred. Den er reist av Nei til atomvåpen, Landsorganisasjonen i Norge og forbundene, med støtte fra Legatet til Oslo bys forskjønnelse, Oslo kommune, Utenriksdepartementet, Samvirke forsikring, Landsbanken og A-pressen. Bautaen er utført av Hagbart Solløs og har inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Et minne fra Hiroshima ligger nedfelt i glass og stein fra 0-punktet i Hiroshima, i front av bautaen.
Trivia
Akershus Amts Landhusholdningsselskab holdt fredag 4. september1857 et stort dyrskue «på Thorvald Meyers løkke og på den delen av Youngsløkken, som alt i 1846 var blitt opparbeidet til torg» (Edvardsen 2005:50). Initiativtakeren, landbrukslærer Niels Wetlesen fra Abildsø gård, mottok selv flere premier for sine egne «Fækreature og Svin».
Edvardsen, Erik Henning 2005: «Karnappmannen - og andre viderverdigheter fa vår nære historie - del 10» (s. 50-51). Leif-Dan Birkemoe et al. (red.): Sothøna. Østensjøvannets Venner Nr. 30 - oktober 2005 - Årgang 16.
