Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Yang Guifei (kinesisk: 楊貴妃, pinyin: Yáng Guìfēi, «annenkonkubine Yang»; født 26. juni719 i Yongle i prefekturet Pu; død 15. juli756), født Yang Yuhuan (楊玉環, Yáng Yùhuán), også en kort stund kjent under det taoistiske nonnenavnet Taizhen (太真), var favorittkonkubinen til keiser Xuanzong i Tangdynastiet. Hun hylles som en av det gamle Kinas fire skjønnheter. Hennes historie er omskiftende og dramatisk, likeså hennes død som det finnes flere forklaringer på og skildringer av, og er blitt utbrodert i en rekke fortellinger, kinesiske operaer og i moderne tid også i film.
Liv og virke
Hun ble født i en aristokratisk familie. I 734 ble hun valgt til hustru for prins Shou (kronprinsen), sønn av den regjerende keiser Xuanzong med hans favorittkonkubine nèe Wu (av keiserinne Wu Zetians klan). Xuanzong var kommet til makten ved et palasskupp i 710 og ble formelt introdusert i 712. Tang-dynastiet nådde sitt høydepunkt i første del av hans regjeringstid, da det strakk seg fra elven Oxus i vest til Japanhavet i øst. Men med tiden ble den en gang så militante og kreative keiseren gradvis mer sedat og mer opptatt av å leve det gode liv enn i statsanliggendene.
Sent i 737 døde Xuanzongs favorittkonkubine Wu. Etter hoffintriger ble så tre av Xuanzongs sønner henrettet, blant dem kronprinsen. Nå falt Xuanzong sammen i melankoli.
Omkring 740, muligens oppmuntret av en betrodd evnukk, forelsket keiseren seg i fru Yang. Etter en slags legitimering av det hele ble hans senere svigerdatter keiserens yndlingskvinne. Dette skjedde under et kort opphold av dikteren Li Bai i Tang-hovedstaden, og han skrev tre berømte dikt som priset hennes skjønnhet og ynde. De ble tonesatt og fremført for paret av den fremste av tidens tenorer.
Både keiseren og fru Yang var glade i sentralasiatisk musikk og «den sogdiske virveldans» som var blitt introdusert fra Samarkand. I det hele tatt fikk sentralasiatisk stil på forskjellige områder et stort gjennomslag i Tang-dynastiets Kina på den tiden. Fru Yang, som skal ha blitt noe fyldig, foretrakk de løse sentralasiatiske klærne fremfor de tradisjonelle kinesiske kvinnedraktene som var smalere og med trangere ermer. Det fant da sted et skifte i kinesisk mote, noe med fyldigere kvinner i løsere gevanter, som også kan sees på dekorert keramikk fra den tiden.
Våren 746 ble fru Yang offisielt gitt tittelen Guifei, «æret konkubine» Keiseren utvidet den keiserlige villa ved de varme kildene på Li-fjellet, nær hovedstaden, og gav den til hennes bruk. Det keiserlige postvesen ble gitt i oppdrag å sørge for at hun mottok sine favorittlichi, hentet ferske fra det tropiske Sørkina i løpet av bare dager.
Den ærgjerrige general An Lushan utnyttet også fru Yang, ved å be henne om å få bli hennes adoptivsønn. An Lushan gikk ikke lang tid etter til opprør tidlig på vinteren i 755. Han erobret mye av det nordlige Kina i løpet av et halvår. Den 14. juli 756 flyktet keiseren fra hovedstaden, og kom neste dag til poststasjonen Mawei. Der begynte et mytteri og soldater begynte å ta livet av de en gang så mektige slektningene til fra Yang. De forlangte også at Guifei måtte henrettes. Keiseren ble tvunget til å gi etter, og lot henne henge.
.jpg)
