Et Y-kromosom er et kjønnskromosom. Det er et kromosom som gjør at bæreren blir en hann. Hos mennesker og de fleste andre pattedyr har vi ett Y-kromosom. Biologiske menn har ett Y-kromosom og ett X-kromosom (XY). Biologiske kvinner har to X-kromosomer (XX).
Y-kromosom hos mennesker
Biologiske menn har arvet X-kromosomet fra mor og Y-kromosomet fra far. Y-kromosomet dekker omtrent 59 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Y-kromosomet står for omtrent 0,9 prosent av den totale mengden DNA i cellene til biologiske menn.
Identifisering av genene på hvert kromosom har i lang tid vært et av de viktigste forskningsområdene, og derfor viet mye tid og ressurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste et nøyaktig antall gen. Hittil har man funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet.[1] Hele det menneskelige genom inneholder omtrent 25 000 slike gener.
Kjønnsbestemmende egenskap
Hos mennesker og de aller fleste pattedyr, med unntak av kloakkdyrene, finner vi et gen ved navn SRY på Y-kromosomet.[2] Det er dette genet som gjør at Y-kromosomet blir kjønnsbestemmende. Om dette genet ikke virker, vil vi få en hunn, til tross for at Y-kromosomet er der. I de fleste tilfeller der barnet blir mannlig, til tross for at han har to X-kromosom og mangler Y-kromosom, har SRY ved en feiltagelse havnet på det ene X-kromosomet – det fra far.
Y-kromosomet er ulikt i ulike arter. Det eneste de egentlig har til felles, er det faktum at de bestemmer at organismen blir hannkjønn, og genet som avgjør dette kan være forskjellig fra art til art. Hos pattedyr stammer Y-kromosomet fra det samme kromosomet, og hos disse artene er det derfor likheter, selv om Y-kromosomet varierer både i størrelse og hvilke gen som er til stede. Det er spesielt stor ulikhet mellom Y-kromosomene hos pattedyr i forhold til de andre kromosomene. Dette er fordi det er svært få områder av Y-kromosomet som har overkrysning med X-kromosomet, og evolusjonen av dette kromosomet går dermed raskere, siden mutasjoner kan hope seg opp. Gen som ikke er livsnødvendig, kan bli omgjort til pseudogen, eller få nye funksjoner som da blir spesifikk for hannen, om de ikke er spesielt viktig for forplantningen.[3]
Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser
Y-kromosomet er det kromosomet med færrest sykdommer knyttet til sine gen. Det er antatt at dette kommer av kromosomets lille størrelse. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X- eller Y-kromosomene, kalles det kjønnsbundet arv.
XYY-syndrom, er en trisomi hvor det finnes en ekstra versjon av Y-kromosomet. Dette ekstra arvematerialet skaper ingen store fysiske og psykiske misdannelser, men bærere av ekstra Y-kromosomer er i gjennomsnitt 7 cm høyere enn andre biologiske menn.[4]
