Wye (walisiskAfon Gwy) er den femte lengste elva i Storbritannia og store deler av den danner grensen mellom England og Wales. Elva er viktig for naturbevaring og rekreasjon.
Romerne bygde en tre- og steinbro rett overfor dagens Chepstow. Elven er seilbar helt opp til Monmouth, og har vært dette siden i hvert fall tidlig på 1300-tallet. Den ble utbedret fra dette stedet og en kort stykke nedenfor Hereford av sir William Sandys, kalt 'Waterworks Sandys', tidlig på 1660-tallet ved hjelp av sluser slik at fartøyene kunne passere oppdemningene. Ifølge Herefordshire Council Archaeology var disse slusen med en port («flash locks»).[4]
Dette ble etter hvert utilstrekkelig og i 1696 fikk County of Hereford tillatelse til å kjøpe opp, og rive møllene langs elvene Wye og Lugg. Alle sluser og oppdemminger ble fjernet, bortsett fra den ved New Weir-stansehammer nedenfor landsbyen Goodrich i Herefordshire, og denne eksisterte fram til rundt 1815. Dette ble betalt gjennom en skattlegging til County. Ved fjerningen av oppdemmingen i Wye i Herefordshire ble elven seilbar til den vestlige grenseområdene, og bortenfor fram til Hay-on-Wye. En slepevei for hest ble etablert i 1808, men bare opp til Hereford; tidligere hadde lektere på Severn blitt trukket av menn. Det ble brukt ressurser på å utbedre Lugg tilsvarende fra Leominster til der den renner sammen med Wye ved Mordiford, men denne elven var vanskelig å navigere på. Kommersiell transport på Wye fortsatte fram til 1850-årene, da varetransport ble flyttet over på jernbanen. Elven blir i dag brukt av fritidsbåter.
Referanser
^Rivers and the British Landscape, (2005), Sue Owen et al., Carnegie Publishing, ISBN 978-1-95936-120-7
.jpeg)
