Woodwards regler, oppkalt etter Robert Burns Woodward er også kjent som Woodward–Fieser-regelen (etter Louis Fieser) er flere sett av empirisk utledete regler som forsøker å forutsi bølgelengde av absorpsjons maksimum (λmaks) i et ultrafiolett–synlig spekter av et gitt stoff. Utgangspunkt som er benyttet i beregningen er av typen kromofor til stede, substituenter på kromoforer, og skift på grunn av løsemiddelet.[1][2] Eksempler er konjugerte karbonyl forbindelser,[3][4][5] konjugerte diener,[6] og polyener.
Gjennomføring
Ett sett av Woodward–Fieser regler for diener er skissert i tabell 1. En diene er enten homoannular med både dobbelbindinger som finnes i en ring eller heteroannular med to dobbelbindinger fordelt mellom to ringer.
Med hjelp av disse reglene, UV-absorpsjon maksimalt kan forutsies, for eksempel i disse to forbindelser:[8]
I forbindelsen på venstre er base verdien 214 nm (et heteroannular dien). Denne dien gruppen har 4 alkyl substituenter (merket 1,2,3,4) og dobbeltbindingen i en ring er eksosyklisk til andre (legger til 5 nm for en eksosyklisk dobbeltbindingen). I forbindelsen på høyre side er dienet homoannular med 4 alkyl substituenter. Både dobbeltbindinger i den sentrale B ringen er eksosyklisk med hensyn til ringene A og C.
For polyener som har mer enn 4 konjugerte dobbeltbindinger må man bruke Fieser–Kuhn reglen.
Referanser