I 1180 giftet han seg med Hawise, datteren og arvingen til William, grev av Aumale, som hadde død det foregående året. Han tok besittelse av hennes landområder, både i Normandie og i England sammen med tittelen av greve av Aumale (stundom også kalt jarl av Albemarle).
William kjempet i krigene mot franskmennene mot slutten av Henrik IIs regime og var ved kongens dødsleie i 1189.
Han bar kronen ved kroningen av Rikard I av England og fikk den nye kongens gunst. Rikard utpekte ham til en av to justiciarene i England.[2] Derimot døde William noen få måneder senere på et oppdrag i Normandie, uten en mannlig arving.
Han ble i førstningen etterfulgt av sin eldre tante, Beatrice de Say, pikenavn Mandeville, som ga sitt krav på tittelen videre til hennes overlevende sønn Geoffrey de Say. Denne inngikk avtale om å betale en særdeles stor sum for å arve Mandeville-besittelsene, men han falt raskt i skyld og uten å være i stand til å betale. Geoffrey Fitz Peter, ektefelle av Beatrices barnebarn, og med samme navn, Beatrice de Say, var en framstående mann ved hoffet og benyttet sin posisjon for å presse fram sin hustrus krav. Hun av den eldste datteren til Geoffrey de Says eldste bror. Til slutt gikk besittelsene, og senere også tittelen til Geoffrey Fitz Peter ved sin hustrus rett.
