Etter 18 månerder i fengsel ble kollegiets beboere sluppet fri, og dro i mars 1795 til England. Poynter dro med sine studenter til Old Hall i Ware (Hertfordshire i England), og der spilte han en ledende tolle ved grunnleggelsen av St. Edmund’s College. Først var han det svisepresident, og fra 1801 til 1813 dets president.[trenger referanse]
Biskop, apostolisk vikar av London District
Den 6. mars 1803 ble han på grunn av den apostoliske vikar av London District John Douglass, utnevnt til titulærbiskop av Alia og koadjutor til den apostoliske vikar. Biskop Douglass bispeviet ham den 29. mai 1803 i St. Edmunds College, assistert av William Gibson, apostolisk vikar av Northern District, og William Gregory Sharrock, apostolisk vikar av Western District[2]
Hans posisjon ble angrepet av den apostoliske vikar av Midlands District, John Milner.
Under sin bispetid besøkte Poynter i 1814, 1815, 1817 og 1822 Paris, for å kreve tilbake eiendommen til Presteseminaret i Douai, som vat blitt beslaglagt under den franske revolusjon. Han fikk støtte for dette fra hertugen av Wellington, Lord Castlereagh, og av brituiske kommisarer.
I biskopenes navn fikk han til slutt kollegiet tilbake, og dessuten 30.000 [pund. hen[klargjør] hovedfordringene på over 120.000 pund ble imidlertid ikke innfridd.[trenger referanse]
