William Bowman
Født		20. juli 1816[1][2][3][4] Nantwich[5]
Død		29. mars 1892[1][2][5][3] (75 år) Dorking[5]
Beskjeftigelse		Øyelege, lege, kirurg, anatom
Utdannet ved		King's College
Ektefelle		Harriet Paget (1842–ukjent)[6]
Far		John Eddowes Bowman[7]
Mor		Elizabeth Eddowes[7]
Barn		7 oppføringer Mary Bowman[7] Eliza Bowman[7] Sir William Bowman, 2nd Baronet[7] Agnes Bowman[7] John Frederick Bowman[7] Arthur Gerald Bowman[7] Harry Ernest Bowman[7]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av		Royal Society Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Royal Academy of Medicine of Belgium Accademia delle Scienze di Torino (1846–)[5]
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Royal Medal (1842)
William Bowman på Commons

William Bowman, 1. Baronett (født 20. juli 1816 i Nantwich i Cheshire i England, død 29. mars 1892) var en engelsk kirurg, histolog og anatom. Han er mest kjent for sin forskning på en rekke organer ved bruk av mikroskop skjønt han egentlig var en oftalmolog med en ikke ubetydelig karriere.

Han var født som 3. sønn av en bankier og amatør-botaniker og -geolog. Bowman var elev ved Hazelwood School nær Birmingham fra 1826.^[8] En ulykke i barndommen med krutt antas å ha innvirket på hans interesse for medisin og han var lærling under kirurgen Joseph Hodgson ved Birmingham General Hospital i 1832.^[8] I 1837 forlot han Birmingham for å fortsette sine studier innen kirurgi ved King's College London der han fungerte som en prosektor under Robert Bentley Todd, professor i fysiologi.

Hans første arbeider av betydning var om stripet muskulatur. På denne bakgrunn ble han valgt inn som Fellow of the Royal Society i 1841.^[8] I en alder av bare 25 år identifiserte han det som er blitt kjent som Bowman's capsule, en vesentlig komponent i nevronet. (Se nyre). Han publiserte sine oppdagelser i artikkelen: «On the Structure and Use of the Malpighian Bodies of the Kidney» for Royal Society og ble belønnet med utmerkelsen Royal Medal. Hans samarbeide med Todd førte til 5-bindsverket: Physiological Anatomy and Physiology of Man (1843–1856) og Cyclopaedia of Anatomy and Physiology (1852). Her beskrives i detalj deres forskning innen mikroskopi og hisologi og observasjoner av fysiologiske funksjoner. Deres omfattende bruk av mikroskop ble et vesentlig bidrag til studier innen anatomi og fysiologi. Bowmans arbeider ga også opphav til

• Bowman's glands — in the olfactory mucosa
• Bowmans membran — the anterior limiting membrane in the cornea

Etter å ha fullført sin praksistid som kirurg i 1844, praktisert Bowman som oftalmolog ved Royal London Ophthalmic Hospital (senere kjent som Moorfields Eye Hospital). Han ble en tidlig bruker av oftalmoskop, oppfunnet av Hermann von Helmholtz i 1851.^[8]

Fra 1848 til 1855 underviste han ved King's College. I 1880 grunnla han «Ophthalmological Society», som senere er kjent som Royal College of Ophthalmologists.

I 1884 ble Bowman av dronning Victoria utnevnt til baronett. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn.

Bowman døde i sitt hjem i Joldwynds ved Dorking i Surrey i 1892

• Heath, Parker. Sir William Bowman^{[død lenke]}. Bull Med Libr Assoc. 1936 May; 24(4): 205–208. Scanned pages of the original article, at PubMed Central.
• Thomas, K.B. The manuscripts of Sir William Bowman^{[død lenke]}. Med Hist. 1966 July; 10(3): 245–256. PDF article at PubMed Central.