Koren var sønn av sognepresten i Etne, Johan Koren (1690–1742) og Drude Marie Smed. Selv forble han ugift.[2]
Han ble student i Bergen i 1743 og cand.jur. i 1748. Han var auditør ved Søetatens kombinerede Ret fra 1749 til 1769, president i Underadmiralitetsretten fra 1757, assessor ved Højesteret
fra 1765 og assessor ved Hof- og Stadsretten i København fra 1771.