Welf II av Bayern, (Welf den tykke, Welfhard), født 1072, død 24. september 1120, var hertug av Bayern fra 1101 til sin død. I Welf-slektens egen genealogi regnes han som Welf V.
Welf var eldste sønn av hertug Welf I og hans kone Judith av Flandern[4], grevinne av Northumbria og datter av grev Baldwin IV av Flandern. I 1089 giftet han seg med Matilde av Toscana[4]. Hun var en mektig adelskvinne med sterke bånd til pave Gregor VII og denne forbindelsen styrket pavens side i den heftige investiturstriden (striden om retten til å utnevne biskoper) som preget forholdet mellom paven og keiseren. Under keiser Henrik IV’s felttog i Italia i 1090 kjempet Welf og Matilde mot keiseren.
Matilde av Toscana hadde i hemmelighet overført sine veldige eiendommer til kirken før giftermålet med Welf. Da han oppdaget dette i 1095 skilte han seg fra henne og han og hans far skiftet side i investiturstriden. Sannsynligvis fikk han da også løfte fra keiseren om støtte til å overta hertugdømmet i Bayern etter sin far.
Da faren, Welf I, døde i 1101 arvet Welf II hertugtittelen, og han fortsatte i allianse med keiseren. Han giftet seg ikke på nytt og døde barnløs i 1120. Welf ble gravlagt i klosteret i Weingarten.
Referanser
^Sapere Encyclopedia, oppført som Guèlfo V, De Agostini ID Guèlfo+V[Hentet fra Wikidata]
^ The Peerage person ID p10668.htm#i106674, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
.png)