PROFILPELAJAR.COM

Vårfagerhatt

Vårfagerhatt
Nomenklatur
Calocybe gambosa
(Fr.) Donk (1962)
Synonymi
Tricholoma gambosum
Populærnavn
Vårfagerhatt, vårmusserong
Klassifikasjon
RikeSoppriket
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenSkivesoppordenen
FamilieLyophyllaceae
SlektFagerhatter
Økologi
Habitat: Nær løvtrær på åpen kalkrik gressmark
Utbredelse: Europa, Østlandet, Omkring Trondheimsfjorden

Vårfagerhatt (Calocybe gambosa) er en skivesopp i slekten fagerhatter. Den produserer kraftige kremhvite fruktlegemer om våren og tidlig sommer, med tette og smale kremhvite skiver som er noe utrandet mot stilken og som avgir et kremhvitt sporeavtrykk. Kjøttet kan anløpe noe mørkere gulhvit til lærgul ved trykk og skade, og når den er fuktig kan fargen på hatten mørkne. Lukten minner om fuktig mel.

Beskrivelse

Fruktlegemene soppen produserer blir kraftige og kjøttfulle i hatten og i foten. De kan minne om musseronger, og soppen ble tidligere regnet i den slekten og ble kalt vårmusserong.[1] De er vanligvis hvit til gulhvit i fargen, men individer med brunrosa og brungule hattfarger forekommer.[2] Særlig som fuktig og inn mot midtpartiet kan hattene få avvikende farger. Kjøttet anløper lysebrunt gulaktig ved trykk og skade. Det er fast både i hatten og i foten. Hattens bredde er mellom 3–15 cm i diameter og foten blir inntil 2,5 cm tykk og 7 cm høy.[3][2]

Formen på hatten hos unge fruktlegemer er halvkuleformet til hvelvet og senere utflatet. Hattkanten er glatt og lenge innbøyd. Hatthuden kjennes slett, matt og tørr, men kan være noe fettet.

På undersiden av hatten dannes det sporebærende laget på skivelignende strukturer kalt skiver. Hos denne arten er de smale og tettstilte, og kremhvite i fargen. Skivene er smalt festet til stilken, nesten frie siden de er svakt utrandet og veldig smale. Sporene som dannes på skivene avgir et hvitt til kremhvitt sporeavtrykk.[2]

Foten er vanligvis kraftig, alltid uten ring.[2] Tykkelsen er jevntykk, men litt klubbeformet ned mot basis. Den har skjell eller er litt trevlete.

Det hvite, faste men myke kjøttet lukter og smaker sterkt av fuktig gammelt mel.[4]

Utbredelse

Soppen danner sopprot med løvtrær, ofte i hekseringer på åpen gressmark eller i kratt. Den synes å trives i varm og kalkrik jord og kan lett gjemmes bort i høyt gress og urtevegetasjon.[4] Den dukker opp allerede tidlig på forsommeren, og har sin vekstsesong i mai–juni.[2]

I Norge er den vanligst på Østlandet nordover til Mjøsa og ved Trondheimsfjorden. Nordligste forekomster finnes ved Salten i Nordland.[5] Utbredelsen i verden forøvrig er begrenset til den nordlige halvkule, og spesielt i Europa.[6]

Bruk

Den spiselig og er en ettertraktet matsopp,[7] kanskje fordi den er blant de tidligere matsoppene på våren. Den litt ubehagelige smaken og lukten av fuktig gammelt mel forsvinner ved tilberedning.[4] Den er velegnet til steking, men skal ikke være god å tørke.[8] Den kan stekes inn i egen væske og fryses for å konserveres.

Det finnes noen potensielle forvekslingsarter. Bleke vårlige rødsporesopper, noen reddikksopper, andre fagerhatter, vårtrevlesopp, og sommermunkehatt bør utelukkes. Det kan oppnås ved å bruke en soppbok med oppdaterte bestemmelsesnøkler, eller ved å søke hjelp hos en soppkontroll. De tette skivene, lukten av mel og det kremhvite sporepulveret er viktige kjennetegn som kan bidra til å skille vårfagerhatt fra andre lignende sopper.[4][8][2]

Galleri

  • tettstilte skiver
    tettstilte skiver
  • på gressmark
    på gressmark
  • i hekseringer
    i hekseringer
  • ettertraktet matsopp
    ettertraktet matsopp
  • marked i Baskerland
    marked i Baskerland

Referanser

  1. ^ Høiland, Klaus (22. mars 2023). «vårfagerhatt». Store norske leksikon på snl.no. 
  2. ^ a b c d e f Læssøe, Thomas (1997). Store soppboken. Teknologisk forl. s. 99. ISBN 8276430910. 
  3. ^ Lange, Morten (1976). Soppflora. NKS-forlaget. s. 82. ISBN 8250806115. 
  4. ^ a b c d Jens H. Petersen (2014). Sopper — du kan spise. Bonniér publications. ISBN 9788253547671. 
  5. ^ «Belagte funn i Norge». Artsdatabankens artskart. Artsdatabanken. 21. mars 2023. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 22. mars 2023. 
  6. ^ «Calocybe gambosa (Fr.) Donk». GBIF Secretariat (2022). GBIF Backbone Taxonomy. Global Biodiversity Information Facility. 21. mars 2023. doi:10.15468/39omei. 
  7. ^ «Vårfagerhatt». Normlisten. Norges sopp- og nyttevekstforbund. 21. mars 2023. 
  8. ^ a b Garnweidner, Edmund (1990). Sopp. trykt i Vest-Tyskland. s. 64. ISBN 8252519539. 

Eksterne lenker

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.