Volodymyr Sjtsjerbytskyj
Født		17. feb. 1918[1][2] Verkhnodniprovsk[2]
Død		16. feb. 1990[1] (71 år) Feofaniya Clinical Hospital
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet
Utdannet ved		Det ukrainske statsuniversitet for kjemiteknologi
Ektefelle		Ariadne Scherbitsky
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Den ukrainske folkerepublikk Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (–1922) Sovjetunionen
Gravlagt		Baikowe-gravlunden
Medlem av		Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser		19 oppføringer Helt av det sosialistiske arbeidet (1974) Leninordenen (1958) Oktoberrevolusjonsordenen (1978) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985) «Arbeidets helt«-medaljen (1959) Leninprisen (1982) Order of the Victorious February (1978) Georgi Dimitrov-ordenen Medaljen for forsvaret av Kaukasus Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Leninordenen (1968) Leninordenen (1971) Leninordenen (1973) Leninordenen (1974) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1974) Leninordenen (1977) Helt av det sosialistiske arbeidet (1977) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1977) Oktoberrevolusjonsordenen (1981)
Signatur
Volodymyr Sjtsjerbytskyj på Commons

Volodymyr Vasyljovytsj Sjtsjerbytskyj (ukrainsk: Володимир Васильович Щербицький, russisk: Владимир Васильевич Щербицкий – Vladimir Vasiljevitsj Sjtsjerbitskij; født 17. februar 1918 i Verkhodniprovsk, død 17. februar 1990 i Kiev) var en sovjetisk politiker. Han var førstesekretær i Ukrainas kommunistiske parti fra 1972 til 1989. Fra 1961 til 1963 og fra 1965 til 1972 var han Ukrainas president.

Sjtsjerbytskyj var en svært innflytelsesrik figur i Sovjetunionen, og var medlem av politbyrået fra 1971. Han var ansatt som en nær alliert av Leonid Bresjnev. Sjtsjerbytskyjs styre av Ukraina var preget av en sterk sentraliseringslinje, kombinert med en hard linje mot dissidenter med mange arrestasjoner av ukrainske intellektuelle. På 1980-tallet stod Sjtsjerbytskyj bak en russifiseringskampanje av Ukraina, noe som stod i motsetning til forgjengeren Petro Sjelests fokus på ukrainsk språk og historie.

Sjtsjerbytskyj var opprinnelig en støttespiller av Mikhail Gorbatsjov. Senere ble imidlertid Sjtsjerbytskyj sterkt kritisk til Gorbatsjovs demokratiske reformer.

Etter Tsjernobylulykken i 1986 fikk Sjtsjerbytskyj mye kritikk for håndteringen av situasjonen, og ble blant annet beskyldt for å skjule omfanget av katastrofen.